Berby – en vandring i natur- og kulturhistorie

Svein Norheim har tatt på seg å anbefale fine historiske turmål i nærområdene våre. Denne gangen tar han for seg Berby! Her kan du lese litt om historien til den ærverdige herregården.

Dette gamle storgodset eide like mye land i Bohuslän som i Østfold før 1658. Men storpolitikken satte sine grenser, og godset ble delt. Her hadde noen av de meste ekspansive eierne i Halden sitt sete.

MELLOM FJORD OG FJELL

Berby ligger ved Enningdalselva som er et ca. 6 km langt vassdrag mellom Bullaren og Iddefjorden. Den siste strekningen kalles Berbyelva. Dette er et trangt elvelandskap med bratte fjellkoller. Berbys rikdommer må fra gammelt av ha vært basert på skogbruk, jakt, fangst og fiske.

Berby. Litografi etter PF Wergmann 1836. Nasjonalbiblioteket.

FRA JAKT OG FANGST TIL FØRINDUSTRIELL VIRKSOMHET

De eldste skriftlige kilder er fra 1344, da under navnet Bærbear. Antagelig er gården ryddet i vikingtid. I gårdens omgivelser er det stenalderboplasser, bronsealderrøyser, jernaldergraver og bygdeborg – så bosetningen går langt tilbake. Gamle ferdselsveier går gjennom området og Olavskleva er den mest navngjetne.

I middelalderen var Berby delt i to bruk. Biskopen i Oslo eide halvparten av de to brukene, mens resten var bondeeie. Etter reformasjonen i 1537 overtok kronen kirkens del. Laksefisket ble beskrevet som en stor ”herlighet”. Danske, hollandske og engelske handelsmenn kom til Berby på 14-1500-tallet og handlet eik- og furutømmer. Fløting av tømmer foregikk når det ikke var fiske etter laks og ål. Berby ble en viktig handelsplass. Det indre av Iddefjorden er svært grunn, og med alt avfallet fra sagene som lagret seg opp i elva og bukta, ble det til slutt umulig å gå inn med lasting av tømmer og plank.

HERREGÅRDENS MAKT

Adelsmannen Anders Blomme til Blomsholm i Skee i Bohuslän ble eier tidlig på 1600-tallet etter et makeskifte med kongen. I 1634 blir Berby solgt til lensherre Gerlof Nettelhorst. Han hadde betydelig skog- og jordeiendommer og drev utstrakt handelsvirksomhet. Nettelhorst slo under seg et stort antall gårder, og drev bl.a. seks sager i Enningdalselva. I 1639 gjør Nettelhorst Berby til en adelig setegård – den siste som får slike privilegier i Norge.

Berby sett fra sør. Bak troner fjellet der det er en bygdeborg. Foto: Svein Norheim.

FRA GODS TIL GÅRDSBRUK

Berby skiftet eiere de neste hundre år. I 1780 ble Berby kjøpt av den rike drammenseren Truls Wiel som bygde opp igjen Berby-godset. Han drev utstrakt nærings- og handelsvirksomhet i Halden. Wiel fikk monopol på all salthandel rundt Halden, drev med tobakkspinnerier, reperbane og trelast. Han eide skip og kjøpte opp gårder som Herrebø og andre gårder i Idd og Grimsrød i Berg foruten store skogeiendommer i Rømskog, Setskog og Høland knyttet til Haldenvassdraget. I 1845 ble Berby solgt ut av Wiel-familien, og i 1891 kjøpte Jens M. Golden gården på auksjon. Han drev både mølle- og sagbruk, trelasthandel og stenindustri ved siden av gårdsbruket.

OG SÅ KOM KULTUREN …

I Truls Wiels tid ble det opprettet en bruksskole, og i 1792 opprettet Wiel et legat for skolevesenet på Berby. I 1899 ble Smålenenes amts praktiske jenteskole opprettet. 1901 – 1908 drev Statens havebruksskole for kvinner på Berby. I åra 1915 – 1938 hadde Jenny Golden en Hagebrugsskole for kvinner, og Alette Golden drev en privat husmorskole fra 1940 til 1952.

Berby – Hagebruksskolen 1934. Privat eie.

BYGNINGENE VITNER OM EN STORSLAGEN TID

Det store fire etasjers høye stabburet er fra 1792. Under skolebygningen ligger den prektige 1600-talls kjeller – kanskje fra Nettelhorsts tid. Nåværende låvebygning har samme dimensjoner som låven fra 1808 som brant i 1976. I alt var det 21 husmannsplasser på Berby.

Krigsåret 1808

Napoleonskrigene herjer i Europa. England er stormakt til sjøs og den eneste reelle motstanderen til Napoleon. Frankrike innfører handelsblokade av England, og presser på for at nøytrale makter som Danmark-Norge og Sverige skal lukke havnene for britiske skip. Danmark-Norge har en betydelig krigsflåte, og England tilbyr allianse mot at flåten blir utlevert til England. Danmark avslår og i 1807 angriper England – Sjælland besettes, København bombarderes. Krigsflåten på 37 skip og en del småbåter beslaglegges og føres bort. Danmark-Norge står uten marine.

Samtidig truer store franske og spanske tropper på 32 000 mann under ledelse av marskalk Bernadotte (seinere unionskongen Karl XIV Johan) med invasjon av Jylland. Danmark-Norge går i forbund med Frankrike og Russland. England og Sverige er i allianse. Sverige angripes nå fra tre kanter. 24 000 russiske soldater rykker i februar 1808 inn i Finland, som i århundrer har vært en del av Sverige. Danmark erklærer Sverige krig 14. mars. Norske styrker angriper i grenseområdet for å avlede en planlagt invasjon i Skåne av danske og franske tropper. Angrepet på Skåne forhindres av at isen går i Øresund og som patruljeres av engelske krigsskip. Hoveddelen av den svenske hæren konsentreres nå mot grensen til Norge.

Kampene på Berby 1808. Svenske styrker erobrer en nors feltkanon – en såkalt amusett. Denne befinner seg i dag på Armémuseum i Stockholm. Illustrasjon: Andreas Bloch.

Oppmarsj mot grensa

Grensa mot Sverige bevoktes av signalposter og vaktavdelinger på blant annet Prestebakke og Svinesund. Spioner finnes langs grensa på begge sider, og som et effektivt nettverk med kontakter i Göteborg og Strömstad. Kvinner leverer opplysninger da de kan lytte til samtaler mellom offiserer og soldater uten å vekke mistanke! Selv svensker bidrar og reisende spørres ut. Alminnelig kommunikasjon til Sverige sperres.

Kampene på Berby 1808. Illustrasjon: Truslew.

Svenske styrker under general Armfeldt har to fløyer, en mot Østfold med 5200 mann og en øst for Kongsvinger med 12 000 mann. Norske styrker under prins Christian August har 9800 mann til feltbruk, delt i tre brigader. I Østfold ligger 3200 mann mellom Fredrikstad og Halden og 1250 mann på Fredriksten. Frivillige grupper: Christian Augusts jegerkorps, Tistedalskompaniet bestående av sagbruksarbeidere, Borgerkorpset og hjemmeværende sjømenn i en støtteflotilje. Frivillige er også artillerister på festningen, og sjøfolk bemanner batteriet på Rødstangen i Iddefjorden.

Revolusjon i Sverige

I mars 1809 avsettes den svenske kongen i statskupp. Sverige får ny konge og forfatning. Prins Christian August velges som ny tronfølger. Mannen bak politikken er Georg Adlersparre. De to hovedmennene på hver sin side av fronten står nå på samme side!

Så sent som sommeren 1809 står norske tropper i grensetraktene.

Krigens galskap

Forsyninger og utstyr til soldatene er knappe under hele krigen. Det rapporteres om nesten nakne soldater. De mangler skjorter, strømper, bukser og sko. Lær til skosåler er ikke å oppdrive. Skjøtene på uniformskjolene kappes av og lappes med. Kasserte telt blir til lakener og skjorter. Døde og savnedes utstyr fordeles blant gjenlevende. Krigsskader etter sabelhugg og skuddskader. Sårskader ender ofte med forgiftninger og amputasjon. Flere dør av infeksjoner, sykdommer og epidemier enn av krigsskader. Sult, dårlig utstyr, påkjenninger og skader og elendig innkvartering i uthus, skur og barhytter tærer på. Slett pleie og våt sengehalm hører til dagens orden. De svenske soldatene er om mulig enda dårligere utstyrt! Etter marsj fra Berby til forlegning i Fredrikstad er soldatene aldeles utslitte, og kort etter er halvparten syke. Sommer og høst 1808 kommer de første smittsomme sykdommene. Vinteren 1808-09 er 9000 soldater syke, halvparten av hærstyrken. Av dem dør 1200.

Vaktsoldater vinteren 1809 på Berby. Det var stor nød blant soldatene. Mye sykdom og sult og dårlig eller manglende utstyr. Illustrasjon: Andreas Bloch.

Nødsår

1808-09 er nødsår i Norge. Avlingene slår feil, og kornimport er umulig på grunn av britisk blokade. Bark og mose er vanlige tilsetninger i melet. Dødeligheten øker dramatisk. Et sogn i Østfold med 93 gårder rapporterer om 100 døde på tre måneder. Idd fattigkommisjonen rapporterer at allmuen lider under krigens byrder, allerede ved utbruddet av krigen beskriver prins Christian August manglene i de besatte områdene. Det er mangel på hester både til transport og gårdsarbeid, og mattilgangen minsker drastisk.

Fred!

9. desember 1809 inngås det en fredsavtale i den svenske byen Jönköping. Og alle kan slikke sine sår før krigen bryter ut igjen i 1814, de siste kamphandlingene mellom broderfolkene Sverige og Norge.

På hundreårsmarkeringen i 1908 ble det reist en bautasten som minne om kampene på Berby. Foto: Svein Norheim.

Vil du lese om noen av de andre turmålene Svein har anbefalt? Se nedenfor!

Gå på tur i Veden skog

Skriverøa – på vandring i historien

Gå en tur ved Tistedalsfossen

Besøk bautaen på Kirkebøen

Gå på påsketur til Elgåfossen!

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer