Besøk bautaen på Kirkebøen

Våren 2020 blir aldri som vanlig. Etter mange uker med et Korona-virus som nesten har lukket ned Norge, er det kanskje viktigere enn noensinne å sørge for at vi får mosjon og frisk luft. I Halden er vi så heldige at vi har mange turområder tilgjengelige – det være seg i byen eller omgivelsene. Men vi må huske på at det er like viktig nå som i ukene bak oss at vi HOLDER AVSTAND, VASKER HENDER – OG IKKE TENNER BÅL!

Når dere planlegger tur, ha alltid et par alternativer til turmål. Er det mange biler parkert så kom heller tilbake på et annet tidspunkt. Det er ingen god ide å gå i kø når vi skal nyte natur og spennende kulturminner!

Økomuseum Grenseland har i dag 30 besøksmål tilrettelagt for gode opplevelser. Men slik det er i disse korona-tider er det bare omtrent halvparten som er tilgjengelige – den andre halvparten ligger i Sverige. Og det er forbudt område i disse krisetider.

KIRKEBØEN og KLOKKEREN PÅ IDD

Ved gården Kirkebøen ved riksveien like etter brua over Enningdalselva og Enningdalen kapell står det på en liten høyde en lang og slank bautasten av granitt. Bautastenen var reist av Bygdeungdomslaget i Idd i 1898 for å minnes kampene som sto her i 1716 og klokkeren Ole Svendsen Bakke som falt her under trefningen. Det gamle tunet på Kirkebøen lå etter all sannsynlighet den gang i 1716 rett sør for bautaen på samme side av riksveien.

«Lad mig ligge i Jesu Navn, hils min

Kone og Umyndige Børn. Jeg er vel

fornøiet. Gjør I eders Bedste».

Dette var klokker Ole Svendsen Bakkes siste ord ifølge Jonas Rist, som selv var med under angrepet ved Kirkebøen om morgenen den 8. april 1716.

Bautaen på Kirkebøen. Foto: Svein Norheim.
Inskripsjonen på bautaen på Kirkebøen. Foto: Svein Norheim.
Informasjonsskiltet ved bautaen på Kirkebøen. Foto: Svein Norheim.

Karl 12. krysset grensen til Norge ved Rømskog den 8. mars 1716. Hovedangrepet gikk mot Oslo (Christiania), men manglende forberedelser og lite utstyr gjorde felttoget besværlig for svenskene. 26. mars passerte en svensk hærstyrke over grensen i Enningdalen. Brua over elva ved Kirkebøen ble et knutepunkt for svenskenes kommunikasjoner.

KLOKKEREN SOM SPION

Jonas Rist skriver i boka «Fridrichshalds Ære-Krands» at Ole Svendsen tilbød seg å spionere på svenskene ved Kirkebøen. Peder Colbjørnsen gav ham tobakk som klokkeren solgte til de svenske soldatene. Neste morgen var Ole Svendsen tilbake i byen og kunne fortelle om fiendens posteringer. Det ble bestemt at svenskene skulle angripes, og ved midnatt bega styrken seg sørover. Med var 60 soldater, 40 mann fra byens frivillige kompani og et hundretall iddebønder. Marsjen gikk raskt på sølete stier i nattemørket, med klokkeren som veiviser og pådriver. Det gjaldt å komme overraskende på fienden.

Norske ryttere forbereder angrepet på Enningdalen bru. Illustrasjon: Andreas Hauge.

ANGREPET PÅ KIRKEBØEN

Ved firetida om morgenen kommanderte løytnant Kraft bajonett på, og de norske styrkene stormet mot gårdstunet på Kirkebøen. Mange svensker ble skutt, flere rømte, og noen overgav seg. En svensk soldat krøp under låvebrua, og derfra skjøt han klokkeren. Da de andre bøndene oppdaget dette, satte de i et skrik og drepte svensken med minst ti skudd.

Slik kan man forestille seg bakholdsangrepet på oberst Baltzer og hans følge. Klokkeren og to bønder ligger i bakhold. Illustrasjon: Andreas Hauge.

I alt skal det ha blitt drept 2 nordmenn og 16 svensker ved Kirkebøen. Ved siden av klokkeren var det «en sønn av en fattig kvinne fra Enningdalen. De ble gravlagt på Idd kirkegård under full bevoktning, og «3 salver fyret av over de dødes grav». Hvor de falne svenske soldatene ble gravlagt vet vi ikke.

KONFLIKT OM KRIGSBYTTET

Brua over Enningdalselva ble revet ned, og de norske styrkene tok med seg femti fanger, mange hester og annet utstyr som var erobret. To tønner brennevin ble helt ut. Oppgjøret for krigsbyttet skapte konflikter mellom festningen og byen i flere år. Klokkeren på Idd ble feiret som et patriotisk forbilde i Danmark og Norge utover 1700-tallet. Han ble lovprist i flere bøker, og det ble skrevet dikt om den tapre Ole Svendsen Bakke. I 1846 ble det satt opp en obelisk ved Idd kirke, og på Kirkebøen reiste Idd Ungdomslag en bauta i 1898.

Presten Jonas Rist deltok i kampene på Kirkebøen i 1716. Han skrev boka «Fridrichshalds Ære-Krands» og var således med på å skaffe Ole Svendsen en nasjonal heltestatus.

NOK ET KRIGSBYTTE

Fra en døende svensk soldat ble en signaltrompet «erobret» 8. april 1716 – og denne trompeten befinner seg i dag i Haldens Minders museum. Men først havnet den i Universitetets Oldsaksamling, og i 1918 ble den overført til museet i Halden. Trompeten er 725 mm lang og 120 mm høy. Den ble registrert i de gamle protokollene med museumsnummeret: HM 524. Trompeten tilhørte opprinnelig Bendt Eskildsen som «under kampen ved Kirkebøen rev den av munnen på en svensk trompeter, idet denne fikk sitt banesår». (Bendt Eskildsen (1685-1790) var inspektør ved sagbrukene i Tistedalen og skal ha vært leder av Tistedalskompaniet som besto av sagbruksarbeidere.

Signaltrompeten fra Kirkebøen ble tatt av Bendt Eskildsen fra en død svensk soldat 8. april 171. Tilhører Haldens Minders museum – Halden historiske Samlinger.
Bendt Eskildsen ble kjent for sin høye alder, over 100 år! Han var også med i kampene på Kirkebøen i 1716. Han tok med seg «krigsbytte» – signaltrompeten som i dag befinner seg i Haldens Minders museum.

OLE SVENDSEN BAKKE

Denne krigerske «klokkeren fra Idd» er også knyttet til Bakke. Han bodde etter all sannsynlighet på Nedre Bakke (iflg. Jens Bakke) der han leilending og «postbonde» – det siste fra den gang postruta mellom Christiania og København gikk over Iddefjorden fra Bakke til Krokstrand.

Her er det også knyttet et sagn om «Baltzerbakken» og «Klokkersenga» der Ole Svendsen Bakke og et par bondesoldater lå i bakhold og drepte en av Karl XIIs oberster. Andre oppgir stedet å være nordøst for Boltjern.

På Idd kirkegård på nordsida av kirken ble en stor granittstøtte reist over «Klokkeren fra Idd.

Vil du vite mer? Se Økomuseum Grenselands hjemmeside: http://www.okomuseum-grenseland.org

ANDRE KULTURMINNER

Når du først er ved bautaen på Kirkebøen, kan du også gå en liten tur til brua og se det gamle brufestet over Enningdalselva. Brua som var så strategisk viktig i 1716 at Karl XII måtte ha kontrollen for å sikre både forsyningslinjer og en eventuell retrettmulighet for sine soldater om alt gikk galt i angrepet på Norge.

Det gamle brufestet ved Enningdalen bru. Foto: Svein Norheim.
Fra Enningdalen bru ser vi bauten på venstre hånd og det nåværende tunet på Kirkebøen til Høyre. Foto: Svein Norheim.

Verd et besøk er også Søndre Enningdalen kirke fra 1956. Den ble tegnet av arkitekt Dag Borg fra Halden.

Søndre Enningdalen kirke innviet 1956 og er tegnet av Halden-arkitekten Dag Borg. Foto: Svein Norheim.

Tidligere har det stått en stavkirke her, men den forfalt og ble revet på 1680-tallet da en ny kirke ble bygget. Denne kirken forfalt også, og ny kirke for bygda ble i 1794 reist på Prestebakke. I Søndre Enningdalen var det bare kirkegården igjen – inntil nåværende kirke ble oppført. I det sørøstre hjørnet av kirkegården ser dere en del gamle gravminner – og ikke minst alterbordet fra den gamle kirken.

Slik tenker man seg stavkirken i Søndre Enningdalen kan ha sett ut. Rekonstruksjon ved Arkeon.
Relikvie fra 1200-tallet som har tilhørt stavkirken i Søndre Enningdalen. Kulturhistorisk Museum, Oslo.
Gamle gravminner og alterbord på kirkegården i Søndre Enningdalen. Foto: Svein Norheim.
Gravminnet, obelisken, over «Klokkeren på Idd», Ole Svendsen Bakke. Foto: Svein Norheim.
Ett av oppslagene for pilegrimsleden ved Søndre Enningdalen kirke. Østfold fylkeskommune. Foto: Svein Norheim.

Vil du vite mer om Søndre Enningdalen kirke? Da anbefaler jeg: Inger Lise Skauge og Kari Stumberg (2010): «Kirker og kirkegårder i Halden».

Forsidefoto viser bautaen på Kirkebøen. Bautaen ble reist av Idd bygdeungdomslag i 1898 over «Klokkeren på Idd» som ble drept her i kampene 1716. Foto: Svein Norheim.

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer