Etter uker med et Korona-virus som nesten har lukket ned Norge, er det kanskje viktigere enn noensinne å sørge for at vi får mosjon og frisk luft. I Halden er vi så heldige at vi har mange turområder tilgjengelige – det være seg i byen eller omgivelsene. Men vi må huske på at det er like viktig nå som i ukene bak oss at vi HOLDER AVSTAND, VASKER HENDER – OG IKKE TENNER BÅL!
Når dere planlegger tur, ha alltid et par alternativer til turmål. Er det mange biler parkert så kom heller tilbake på et annet tidspunkt. Det er ingen god ide å gå i kø når vi skal nyte natur og spennende kulturminner!
Økomuseum Grenseland har i dag 30 besøksmål tilrettelagt for gode opplevelser. Men slik det er i disse korona-tider er det bare omtrent halvparten som er tilgjengelige – den andre halvparten ligger i Sverige. Og det er forbudt område i disse krisetider!
VEDEN SKOG – ett besøksmål i ØKOMUSEUM GRENSELAND
Veden skog ligger mot Femsjøen og elva Tistas utløp mot Tistedalen og Iddefjorden. Det var her vannet klarte å bryte igjennom den enorme grusryggen Raet som var dannet mellom den store innlandsisen og havet. For 20 000 år siden trakk isen seg tilbake. Klimaendringen gjorde at den store innlandsbreen som lå over hele Skandinavia, begynte å vokse. Isen skjøv opp foran seg enorme mengder grus, sand og leire. Is og hav møttes og dannet en sammenhengende grusrygg tvers igjennom hele Østfold og over til Vestfold og videre rundt kysten. Videre sørøstover går Raet gjennom Idd og Dalsland og videre østover mot Finland.
GEOLOGI
I Veden skog består berggrunnen av gneis. For ca. 250 millioner år siden var det stor geologisk aktivitet i Oslofjord-området, og grunnfjellsområdet sprakk opp i mange blokker. En slik sprekksone finner vi i dag igjen som Haldenvassdraget med Femsjøen, Tistedalen og Iddefjorden-Ringdalsfjorden. De store grusmassene i som utgjør Veden skog da Raet ble dannet, var en stor ressurs. Utvinning av grus og sand startet rundt år 1900 og ble avsluttet i 1988. Med sin spesielle kvalitet ble sand fra dette grustaket ble blant annet brukt til å bygge Svinesundbrua under 2. verdenskrig.
Veden grustak ble i 1990 fylt opp med over 700.000 kubikkmeter stein fra Saugbrugsforeningens utsprengning for magasinpairfabrikken PM6. Landskapet er delvis tilbakeført med sprengsten til slik det var før uttak av grus tok til.
VEGETASJON og FUGLER
En stor del av det ca. 300 mål store området består av løvskog. Bjørk, gråor og selje dominerer, og her er innslag av varmekjære sorter som alm, ask, eik, hassel, lind, spisslønn og svartor. Mye av løvskogen har de senere årene fått rå seg selv. Innslaget av tørre stubber og trær har dermed blitt større. Dette er en naturlig utvikling i skog som ikke kultiveres. Insektlivet er svært rikt i et miljø med råtnende trær, blader og øvrig organisk materiale. Knapt noen naturtype i Norge har et rikere insekt- og fugleliv enn denne type løvskog. I Remmendalen har undersøkelser vist en fugletetthet på opp mot 1500 par pr. km2.
Karakterartene for området er bøksanger, gulsanger, hagesanger, munk, dvergspett, løvmeis og spettmeis. Her er påvist fåtallige arter som myrsanger, rosenfink og stjertmeis. Det rike fuglelivet oppleves best en tidlig mai- eller junimorgen. Da er fuglesangen så intens at det kan synes umulig for et utrenet øre å skjelne de ulike artene fra hverandre
VADET
Fra forhistorisk tid har vadet (Va-renna, Va’), vært et viktig sted for kryssing av Tista. Før oppdemmingen ved Svanedammen var renna et grunnere elvefâr der det var mulig å vade over. Kunnskapen om vannhjulet som kom rundt 1500 førte til en voksende bosetting knyttet til vannsager og møller i Tistedalsfossen. Vadet eller Va’ går også under navnet Veden-vadet eller Bjørnstad-vadet. Tidligere var dette det eneste mulige krysningspunktet over elva før brua i Tistedalen sentrum ble bygget – antagelig omkring 1500.
Fra eldgammel tid ble Raet brukt som ferdselsåre, og det er fra denne tida Vadet har fått sitt navn. Slike passeringspunkt fikk også militærstrategisk betydning, og man bygde skanser for å kontrollere og hindre passering i krigstid.
BAUTASTENER
To bautastener antas å være fra yngre jernalder ca. 400 – 600 e.Kr. Stenene er henholdsvis trekvart meter og to meter høye og smale. De har vært flyttet flere ganger pga. grustaket og fikk sin nåværende plass i skråningen sørøst for Veden gård omkring 1980.
SVENSKE ANGREP
Det har vært flere perioder med svenske angrep. I 1660 hadde svenskene leir på Veden. Karl XII angrep Halden og Fredriksten festning første gang i 1716. Norske styrker under ledelse av oberst Landsberg forskanset seg på nordsiden av Vadet, og det ble en blodig stillingskrig. Nordmennene plasserte spanske ryttere (spisse tømmerstokker i kryss) i Va-renna for å hindre svenskene i å ta seg over. I slaget ble 40 svenske soldater drept. Disse skal ha blitt begravd i ei myr på Bjørnstad gård. Den ene skansen er fortsatt godt synlige oppe på Raet. En skanse og en redutt forsvant med det store sandtaket.
I 1814 ble forsvaret ved Vadet ledet av løytnant Spørck. Da den svenske generalmajor Brandström rykket fram med 1500 mann og støttet av kanoner, måtte nordmennene til slutt oppgi stillingene. De norske soldater og frivillige trakk seg tilbake mot Kjølen og Rakkestad. Kompaniet ble oppløst da general Ohme på Fredriksten avslo deres tjenester i de videre kampene.
VEDEN SKANSE
Veden skanse er et såkalt posisjonsbatteri, anlagt i åra 1902-04. Det ligger noen hundre meter lengre nordover. Dette var en jordskanse med tre kanonbatterier – Asak-batteriet, Tistedals-batteriet og Gyldenløve-batteriet. Skansene er tydelig i terrenget. I dag ligger Berg Bygdetun på skansen.
VEDEN GÅRD
På toppen av Raet troner Veden gård som er nevnt første gang i 1344 som kongelig gods. Veden var adelig herregård fra ca. 1635, etter sigende Norges minste herregård. Veden mistet sine privilegier etter 1802. Privilegiene for herregården knyttet seg først og fremst til sagbruksrettighetene i Tistedalsfossen der 25 oppgangssager lå på rekke og rad på 16-17000-tallet. Flere av de store adelsfamiliene og Fredrikshalds gamle kjøpmannsaristokrati var eiere av sagene. I 1854 kjøpte Saugbrugs Corporationen Veden, og i 1859 går Veden over til Saugbrugsforeningen som er eier fram til 1990-tallet. Nå er Veden i privat eie.
Bygningen er fra første halvdel av 1700-tall. Den ble renovert i Saugbrugs Corporationens tid 1855-59 og fikk da sitt nåværende utseende.
MINNESTEN
Minnestenen fra 1600-tallet ble reist av forpakteren Niels Christensøn på Veden gård. Stenen har blitt flyttet flere ganger. Inskripsjonen forteller om forpakterens liv på Veden. Minnesteinen står nå ved innkjøringa til veden gård, der også informasjonsskiltene står.
«Niels Christensøn fød i Wisbor i Giidland A.o 1595. Kom til Wedengaar A.o 1599. Hafde den at forvalte til A.o 1625, 20 aar paa Regenmskab 4 Aar forpagtning. …
THOMINE I VA
Rundt århundreskiftet bodde den piperøkende Thomine Johansen, kalt Thomine i Va (født i 1866) i ei lita stue ved skansen. Stua var en gammel husmannsplass under Veden gård fra slutten av 1700-tallet. Selve stua er borte, men grunnmuren ses fortsatt. Thomine i Va livnærte seg blant annet med å lage og selge kremmerhusknekk (brunt sukker). Berg, Rokke og Asak Historielag har nå i våres satt opp et lite informasjonsskilt på plassen.
DANSARPLAN
På toppen av Raet, lå ”dansarplanen” med utsikt over hele Tistedalen og Femsjøen. Dette var en åpen slette hvor det ble danset og festet rundt forrige århundreskiftet. Monumentet reist til minne om svenskekrigene skal opprinnelig ha stått her ved en forsvunnet redutt, men ble flyttet til sin nåværende plass i 1955 da ”dansarplanen” forsvant i forbindelse med utvidelsen av det store grustaket.
TØMMEROPPLAG
I tiden 1900-1911 ble det opprettet et lagringsområde for tømmer i skråningen ned til Femsjøen. To kjerrater dro tømmeret i land. Fundamentene til disse står fortsatt ved bredden. Ved den nordre kjerraten står fortsatt et murstenshus. Her var det en vannpumpe som ble brukt til å spyle tømmerstokkene rene.
Kjerratene dro tømmer opp fra Femsjøen til ett års tørking i området der Tistedalshallen og fotballbanene ligger i dag. En taubane for tømmer sto ferdig i 1911. Banen fraktet tømmeret videre over Veden der det var gravet ut en «kanal», og helt ned til Kaken. Luftbanen startet i veikrysset like sør for Tistedalshallen. Det finnes fortsatt fundamenter etter banen i området ved Tistedalen kirke. Taubanen ble lagt ned rundt 1955. Like ved finnes også grunnmuren til ”spiselokalet”, for arbeiderne.
Det ble lagret opp til 70 000 kubikkmeter med tømmer. I 1920-30 årene hadde rundt 70 mann sitt daglige arbeid her. I forbindelse med fløtingen av tømmeret ble ”hvilebuene” ved Slippen både brukt som matsted, verksted og oppbevaring av en rambukk som slo ned stokker i sjøen i forbindelse med fløtingen. I Haldenvassdraget har det vært fløting siden 1200-tallet, men tok slutt i 1982. Lagringsområdet for tømmer ble avviklet i 1985. I motsetning til tidligere tider fremstår området ved Veden i dag som et fredfullt frilufts- og turområde.
NATURVERNOMRÅDE
Kattholmen og Huskøya ved innløpet til Løken ble i 2000 regulert til naturvernområde på grunn av sitt rike fugleliv. Kanalen i Løken ble gravd ut i 1950. På Kattholmen var det først en sag, deretter barkeri (der de barket tømmer). Her var det også en kjerrat som trakk opp tømmeret og fundamentene er fortsatt synlige.
ANBEFALT LESING
Vil du vite mer? Se Økomuseum Grenselands hjemmeside.
«Vedenvadet og Det Frivillige Kompani».
Forsidefoto: Tor Omnes har tatt bildet av fuglen, og Svein Norheim har tatt bilde av bautaen.
Les om andre historiske turmål Svein har skrevet om her:
Kommentarer