Gå en tur ved Tistedalsfossen

Etter måneder med et Korona-virus som nesten har lukket ned Norge, er det kanskje viktigere enn noensinne å sørge for at vi får mosjon og frisk luft. I Halden er vi så heldige at vi har mange turområder tilgjengelige – det være seg i byen eller omgivelsene.

I de siste par ukene har myndigheten begynt å åpne opp samfunnet igjen – ikke bare barnehager og skoler. Men vi må huske på at det er like viktig nå som i ukene bak oss at vi HOLDER AVSTAND, VASKER HENDER – OG IKKE TENNER BÅL!

Når dere planlegger tur, ha alltid et par alternativer til turmål. Er det mange biler parkert så kom heller tilbake på et annet tidspunkt. Det er ingen god ide å gå i kø når vi skal nyte natur og spennende kulturminner!

Økomuseum Grenseland har i dag 30 besøksmål tilrettelagt for gode opplevelser. Men slik det er i disse korona-tider er det bare omtrent halvparten som er tilgjengelige – den andre halvparten ligger i Sverige. Og det er forbudt område i disse krisetider!

TISTEDALEN et besøksmål i ØKOMUSEUM GRENSELAND

Industristedet Tistedalen ligger 4,5 km fra Halden sentrum ved Haldenvassdraget og vestre ende av Femsjøen. Mange veier fører til Tistedalen – riksvei 21 fra E6 og Aremark, riksvei 106 fra Nössemark og riksvei 101 fra sør.

Tistedalen som industristed, oppsto med sagbruksvirksomheten – antagelig på slutten av 1400-tallet da kunnskapen om å utnytte fossekraften ved hjelp av vannhjulet ble kjent.

Et av de «klassiske» fotografiene av Tistafossen med de tre guttene sittende på svaberget. Øverst i bildet Tiste bru, til venstre ser vi den gamle mølla til Hofgaard. Og langs nordsida av elva går Lorange-renna fra Svanedammen til nedstrøms Helvetesfossen ved Catrineholm. Foto: ukjent.

ISENS LANDSKAP

I Tistedalen møtes eldgamle ferdselsårer dannet av to dominerende landskapstrekk – Raet og Haldenvassdraget. Raet er den store grusryggen som går i nordvest – sørøst gjennom hele Østfold, og fortsetter inn i Dalsland og demmer bl.a. opp Stora Lee ved Dals Ed. Raet ble dannet i møtet mellom havet og den store innlandsisen for 12.000 år siden. Raet ble en naturlig ferdselsvei gjennom landskapet.

I Tistedalen brøt vannet igjennom Raet og det 100 km lange Haldenvassdragets vei til Iddefjorden lå åpen. På vannets vei ned til fjorden ble det dannet tre viktige fossefall.

SAGENES HVIN FYLTE DALEN

Fløting av tømmer i Haldenvassdraget er kjent fra 1200-tallet. Fløtingen krevde etter hvert samarbeid mellom de ulike skogeierne. Tømmeret ble skipet ut til andre deler av landet og til land som Holland og England.

Utnyttelsen av vannkrafta ble kjent i Halden-området omkring år 1500. Fra da av skulle alt tømmeret til sagene i Tistedalen! Fra svensk side ble det etter hvert også overført tømmer fra Stora Lee. Ved utløpet av Femsjøen ble Svanedammen bygget, og dammen regulerte vannføringen til sagene via et rennesystem. Tidlig ble det dannet organisasjoner som regulerte disse ulike forholdene.

Tistafossen antagelig i 1815. Illustrasjon av HA Grosch. Den nedre delen av fossen. Foran ser vi saghus og plankestabler. Dette var oppgangssager som sagde en og en plank. Midt i bildet bak ses en hvit bygning som er Mads Wiels Bomuldsfabrique. Denne ble påbegynt i 1813 og startet produksjonen i 1815. Norges første «moderne» industribedrift. Industrien vugge i Norge lå i Tistedalen – 30 år før tilsvarende industri så dagens lys i Christiania! Ser vi nøye etter vil vi skimte hovedbygningen på Veden i synsranda. Illustrasjon: Henrich August Grosch. Kobberstikk, tilhører Halden historiske Samlinger.

På 1700-tallet var det 33 oppgangssager (man regnet i sagblader) langs Tistavassdraget mellom Halden og Tistedalen – 4 sager i hver av fossefallene Porsnes og Skåningsfoss, og 25 sager i den 67 m høye Tistedalsfossen. Rettighetene til å sage tømmer for eksport var nøye regulert av myndighetene. Det ble utstedt sagbruksprivilegier av Kongen.

Trelastarbeidere. Foto: PP Herdenberg, Christiania.

I 1859 slo sagbrukseierne seg sammen i ett selskap – Saugbrugsforeningen. De små sagene ble revet og tre store sagbruk anlagt på sørsida av Tistedalsfossen. Fra 1866 bygdes det opp et stort høvleri nede ved Iddefjorden, og skåren last ble sendt i plankerenne fra sagene ned til Høvleriet. I 1906 ble sagene lagt ned og et nytt moderne sagbruk bygd på Høvleriet. I 1907 åpnet Saugbrugsforeningen sitt nye kraftverk nedenfor Tistedalsfossen. I 1908 bygdes Cellulosefabrikken lenger nede i dalen på ”Kaken” der det utviklet seg en moderne treforedlingsindustri.

Fotografi av Tistafossen under storflommen i 1904, med Cathrineholm dominerende i forkant av bildet. Vi ser spinneribygningen fra 1889 til venstre i bildet og Saugbrugsforeningen tresliperi fra 1888 oppe ved Tiste bru. Sør for fossen ligger sagene 1, 2 og 3 som erstattet de 25 gamle oppgangssagene etter at Saugbrugsforeningen ble stiftet i 1859.
Løken i Tistedalen. Til venstre ser vi Tørka det den våte tremassen fra Træsliperiet ble tørket. Til høyre Tistedalen skole. Foto: Ukjent.

INDUSTRIENS VUGGE LÅ I TISTEDALEN

I 1813 etablertes Norges første såkalte moderne industribedrift – Mads Wiels Bomuldsfabrique – som seinere ble hetende Haldens Bomuldspinderi & Væveri. Bomullsballer ble importert for å spinne garn, fra 1877 vevdes også stoffer.

Helvetesfossen i Tistafossen. Her ser vi også avbildet Mads Wiels Bomuldsfabrique øverst i fossefallet. Maleriet ble identifisert da jeg gjorde et dokumentasjonsarbeid på stedet. Mest sannsynlig malt av Jens Peter Møller. Tilhørende Hafslund hovedgård, foto: Jens Bakke.

Med oppstarten av veveriet ble det hentet inn jenter fra Allingsås som fagarbeidere fra tekstilfabrikkene der. Fabrikken ble en av Norges største tekstilbedrifter med rundt 600 ansatte på det meste. Bomuldspinderiet gikk konkurs i 1971.

Reklame for Haldens Bomuldspinderi & Væveri. Stoffer til arbeidstøy var ett av sortimentene i produksjonen. Halden historiske Samlinger. Til høyre ser vi «sluppersken», som kommer med sneller til spinnemaskinene. Illustrasjon: Ukjent.
Reklame fra Haldens Bomuldspinderi & Væveri.
Tistafossen sett fra nåværende Cathrineholm, men før jernverket ble bygget. (I bildeteksten står 1831, men Cathrineholm ble bygget og startet produksjonen i 1829). Mads Wiels Bomuldsfabrique ser vi et stykke opp i fossefallet. Maleri av Ferdinand Gjøs. Tilhører Nasjonalmuseet for kunst.
Haldens Bomuldspinderi & Væveri, etablert som Mads Wiels Bomuldsfabrique i 1813. Nederst bygningen fra 1854/1877 etter at den gamle industribygningen brant ned. I midten Nye veveriet fra 1907 og øverst spinneribygningen fra 1889. Fotografiet tatt i 1909. Tilhører Halden historiske Samlinger.
Haldens Bomuldspinderi & Væveri med Nye veveriet fra 1907 og fargeriet (seinere teppeveveri: Halden tepper) fra 1906 og seinere utvidet. I midten skimtes fyrhuset fra 1906 med den gamle fyrkjelen intakt. Foto: Svein Norheim.
Fyrhuset på Haldens Bomuldspinderi & Væveri ble bygget i 1906. Bak ser vi at Det nye veveriet av 1907 er under oppføring. Foto: Halden historiske Samlinger.
Fra vevsalen på Haldens Bomuldspinderi & Væveri. Det kunne være opptil 80 vevstoler i én sal. Legg merke til at maskinene drives med remmer som går fra taket og ned. Det var livsfarlig med løst tøy (og hår) som kunne feste seg i maskinene!

I 1829 ble Cathrineholm Jernverk startet opp som spiker- og kjettingsmie på en holme i bunnen av Tistedalsfossen. Seinere ble jernverket utvidet med støperi, mekanisk verksted og emaljefabrikk. Råjernet kom fra Sverige og ble fraktet på vintervei til Tistedalen. Men det var ikke bare jernet som kom fra Sverige. Et jernverk var i nyere tid nytt i Halden og derfor hentet man svenske fagarbeidere fra svenske jernverk. Likeledes hentet man tyske fagarbeidere til verket. Til jernverket hørte også 10-12 store kullmiler som brant smiekull av avfallet fra sagene. Kullmilene stoppet da sagene ble lagt ned i 1906.

Cathrineholm Jernverk i bunnen av Tistafossen. Anlagt av kjøpmann Anders Lund i 1829. Navnet skriver seg fra holmen ute i fossen der jernverket ble lagt og oppkalt etter eierens kone! Her ser vi støperibygningen som dessverre brant på 1980-tallet(?). Foto: Kylander.
Cathrineholm Jernverk var avhengig av smiekull til produksjonen. Over Tista tvers overfor Fosseløkka er det en tange. Der hadde Cathrineholm sine kullmiler som var 10-12 meter i diameter. Her lå det 8-10 kullmiler. Illustrasjon: Waldor.

TISTEDALEN VED FEMSJØENS BREDD

I Tistedalen sentrum kan du spasere gatelangs og studere gamle og nyere arbeiderboliger og forretningsbygninger. Ulike boområder tilhørte de ulike industrimiljøene. I det gamle Tistedalen var det sterkt skille mellom de gamle sagbrukene, «Lelle-Sverige» (jernverket) og den utpregete kvinnearbeidsplassen på «Spinderiet». Dette ga seg uttrykk også med egne forretninger og egne foreninger. Her finnes også et par 1700-tallsbygninger – Karl 12s hus og ”Gata”. Det går en idyllisk spaservei langs vassdraget der du lett finner til Veden skog med ulike kulturminner. 500 m nordover på Raet ligger Veden skanse og Berg Bygdetun.

ET RIKT FOLKELIG LIV

Med den industrielle utviklingen i Tistedalen skaptes det et rikt folkelig engasjement. Samhandling er et stikkord der det ble dannet organisasjoner for felles interesse og behov. Et kjennetegn ved industrimiljøer er at tre sterke folkelige organisasjoner ble opprettet – kristne lekmannsorganisasjoner (som ofte sto i sterke motsetningsforhold), avholdsorganisasjoner og arbeiderbevegelsens organisasjoner.

Alle disse organisasjonene byde sine egne hus som vi til dels kan finne igjen i Tistedalen. Innenfor lekmannsbevegelsen står Pella som «bastion der den troner i i enden av kokkhaugen ut mot Tista. Avholdsbevegelsen var delt i to – IOGT med kristen tro som basis og Totalavholdsbevegelsen som var trosnøytralt. Begge har etterlatt seg bygninger – Tistedalens Stjerne (IOGT) og Hermon (Tistedalens Totalavholdsforening) tilhørte disse to organisasjonene.

Spinnerijentene – og noen menn. Alle har pyntet seg for fotografen! Det var mange unge jenter i arbeid. Barnearbeid var vanlig – den gang som nå var barn billig arbeidskraft. Mennene var sjefer (i midten) og de som ordnet og reparerte maskiner. Foto: Ukjent.

Arbeiderbevegelsen reiste sitt Folkets Hus på Hårbyfjellet i 1923, ulike fagforeninger med tekstilarbeiderne i spissen bygde Tistedalens Arbeideres Aldershjem som sto ferdig i 1915. Og arbeiderbevegelsen var sterkt i bildet ved etablering og utvikling av Forbrugsforeningen Tista (etablert i 1889) – der «Norges første varehus» Solvang ble oppført i 1925 og som fortsatt troner ved bruenden om enn i en noe trist forfatning!

Se også Økomuseum Grenselands hjemmeside.

For de som vil vite mer:

Olaf Forstrøm (1915): «Fredrikshald i 250 Aar».

  1. P. Norløff (1935): «Saugbrugsforeningen gjennom 75 år 1859 – 1934».

Norske Skog Saugbrugs, redaksjkonskomité (2009): «Saugbrugsforeningen 150 år»

Frank Kiel Jacobsen (1989): «Sævvekællær og spinnejenter».

Roger Prang (2014): «Kokkhaugen. Mellom herregård og spinnesal».

Grete Brustad Nilsen (2017): «Kulturminner langs Haldenkanalen» (Fortidsminneforeningen Østfold).

Et litt uvanlig bilde fra Tistafossen – nedenfor Tiste bru. Fordelingsdammen er under bygging. Det var tre eiere til fossen. Den største var Saugbrugsforeningen, deretter fulgte Haldens Bomuldspinderi & Væveri, og minst eide Cathrineholm. Vannet var kraftkilden som skulle drive maskineriet – og Saugbrugsforeningens kraftstasjon (1907) nedenfor Cathrineholm. Det var derfor viktig å fordele vannet rettferdig. Saugbrugsforeningen eide 60,2 %, Væveriet rundt 25 % og Catrineholm ca. 15 %. Bak fordelingsdammen ser vi disponentboligen til Væveriet som ble revet på 1980-tallet.
Fordelingsdammen ferdig utbygget.
Tistafossen var et yndet motiv hos kunstnerne. Mathias Blumenthals maleri av fossen på 1740-tallet. Her ser vi de fleste av de 25 sagene som lå på hver side av det nesten 67 meter høye fossefallet. Illustrasjon: Mathias Blumenthal. Tilhører Nasjonalmuseet for kunst.
Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer