Etter måneder med et Korona-virus som nesten har lukket ned Norge, er det kanskje viktigere enn noensinne å sørge for at vi får mosjon og frisk luft. I Halden er vi så heldige at vi har mange turområder tilgjengelige – det være seg i byen eller omgivelsene.
I de siste par ukene har myndigheten begynt å åpne opp samfunnet igjen – ikke bare barnehager og skoler. Men vi må huske på at det er like viktig nå som i ukene bak oss at vi HOLDER AVSTAND, VASKER HENDER – OG IKKE TENNER BÅL!
Når dere planlegger tur, ha alltid et par alternativer til turmål. Er det mange biler parkert så kom heller tilbake på et annet tidspunkt. Det er ingen god ide å gå i kø når vi skal nyte natur og spennende kulturminner!
Økomuseum Grenseland har i dag 30 besøksmål tilrettelagt for gode opplevelser. Men slik det er i disse korona-tider er det bare omtrent halvparten som er tilgjengelige – den andre halvparten ligger i Sverige. Og det er forbudt område i disse krisetider!
TISTEDALEN et besøksmål i ØKOMUSEUM GRENSELAND
Industristedet Tistedalen ligger 4,5 km fra Halden sentrum ved Haldenvassdraget og vestre ende av Femsjøen. Mange veier fører til Tistedalen – riksvei 21 fra E6 og Aremark, riksvei 106 fra Nössemark og riksvei 101 fra sør.
Tistedalen som industristed, oppsto med sagbruksvirksomheten – antagelig på slutten av 1400-tallet da kunnskapen om å utnytte fossekraften ved hjelp av vannhjulet ble kjent.
ISENS LANDSKAP
I Tistedalen møtes eldgamle ferdselsårer dannet av to dominerende landskapstrekk – Raet og Haldenvassdraget. Raet er den store grusryggen som går i nordvest – sørøst gjennom hele Østfold, og fortsetter inn i Dalsland og demmer bl.a. opp Stora Lee ved Dals Ed. Raet ble dannet i møtet mellom havet og den store innlandsisen for 12.000 år siden. Raet ble en naturlig ferdselsvei gjennom landskapet.
I Tistedalen brøt vannet igjennom Raet og det 100 km lange Haldenvassdragets vei til Iddefjorden lå åpen. På vannets vei ned til fjorden ble det dannet tre viktige fossefall.
SAGENES HVIN FYLTE DALEN
Fløting av tømmer i Haldenvassdraget er kjent fra 1200-tallet. Fløtingen krevde etter hvert samarbeid mellom de ulike skogeierne. Tømmeret ble skipet ut til andre deler av landet og til land som Holland og England.
Utnyttelsen av vannkrafta ble kjent i Halden-området omkring år 1500. Fra da av skulle alt tømmeret til sagene i Tistedalen! Fra svensk side ble det etter hvert også overført tømmer fra Stora Lee. Ved utløpet av Femsjøen ble Svanedammen bygget, og dammen regulerte vannføringen til sagene via et rennesystem. Tidlig ble det dannet organisasjoner som regulerte disse ulike forholdene.
På 1700-tallet var det 33 oppgangssager (man regnet i sagblader) langs Tistavassdraget mellom Halden og Tistedalen – 4 sager i hver av fossefallene Porsnes og Skåningsfoss, og 25 sager i den 67 m høye Tistedalsfossen. Rettighetene til å sage tømmer for eksport var nøye regulert av myndighetene. Det ble utstedt sagbruksprivilegier av Kongen.
I 1859 slo sagbrukseierne seg sammen i ett selskap – Saugbrugsforeningen. De små sagene ble revet og tre store sagbruk anlagt på sørsida av Tistedalsfossen. Fra 1866 bygdes det opp et stort høvleri nede ved Iddefjorden, og skåren last ble sendt i plankerenne fra sagene ned til Høvleriet. I 1906 ble sagene lagt ned og et nytt moderne sagbruk bygd på Høvleriet. I 1907 åpnet Saugbrugsforeningen sitt nye kraftverk nedenfor Tistedalsfossen. I 1908 bygdes Cellulosefabrikken lenger nede i dalen på ”Kaken” der det utviklet seg en moderne treforedlingsindustri.
INDUSTRIENS VUGGE LÅ I TISTEDALEN
I 1813 etablertes Norges første såkalte moderne industribedrift – Mads Wiels Bomuldsfabrique – som seinere ble hetende Haldens Bomuldspinderi & Væveri. Bomullsballer ble importert for å spinne garn, fra 1877 vevdes også stoffer.
Med oppstarten av veveriet ble det hentet inn jenter fra Allingsås som fagarbeidere fra tekstilfabrikkene der. Fabrikken ble en av Norges største tekstilbedrifter med rundt 600 ansatte på det meste. Bomuldspinderiet gikk konkurs i 1971.
I 1829 ble Cathrineholm Jernverk startet opp som spiker- og kjettingsmie på en holme i bunnen av Tistedalsfossen. Seinere ble jernverket utvidet med støperi, mekanisk verksted og emaljefabrikk. Råjernet kom fra Sverige og ble fraktet på vintervei til Tistedalen. Men det var ikke bare jernet som kom fra Sverige. Et jernverk var i nyere tid nytt i Halden og derfor hentet man svenske fagarbeidere fra svenske jernverk. Likeledes hentet man tyske fagarbeidere til verket. Til jernverket hørte også 10-12 store kullmiler som brant smiekull av avfallet fra sagene. Kullmilene stoppet da sagene ble lagt ned i 1906.
TISTEDALEN VED FEMSJØENS BREDD
I Tistedalen sentrum kan du spasere gatelangs og studere gamle og nyere arbeiderboliger og forretningsbygninger. Ulike boområder tilhørte de ulike industrimiljøene. I det gamle Tistedalen var det sterkt skille mellom de gamle sagbrukene, «Lelle-Sverige» (jernverket) og den utpregete kvinnearbeidsplassen på «Spinderiet». Dette ga seg uttrykk også med egne forretninger og egne foreninger. Her finnes også et par 1700-tallsbygninger – Karl 12s hus og ”Gata”. Det går en idyllisk spaservei langs vassdraget der du lett finner til Veden skog med ulike kulturminner. 500 m nordover på Raet ligger Veden skanse og Berg Bygdetun.
ET RIKT FOLKELIG LIV
Med den industrielle utviklingen i Tistedalen skaptes det et rikt folkelig engasjement. Samhandling er et stikkord der det ble dannet organisasjoner for felles interesse og behov. Et kjennetegn ved industrimiljøer er at tre sterke folkelige organisasjoner ble opprettet – kristne lekmannsorganisasjoner (som ofte sto i sterke motsetningsforhold), avholdsorganisasjoner og arbeiderbevegelsens organisasjoner.
Alle disse organisasjonene byde sine egne hus som vi til dels kan finne igjen i Tistedalen. Innenfor lekmannsbevegelsen står Pella som «bastion der den troner i i enden av kokkhaugen ut mot Tista. Avholdsbevegelsen var delt i to – IOGT med kristen tro som basis og Totalavholdsbevegelsen som var trosnøytralt. Begge har etterlatt seg bygninger – Tistedalens Stjerne (IOGT) og Hermon (Tistedalens Totalavholdsforening) tilhørte disse to organisasjonene.
Arbeiderbevegelsen reiste sitt Folkets Hus på Hårbyfjellet i 1923, ulike fagforeninger med tekstilarbeiderne i spissen bygde Tistedalens Arbeideres Aldershjem som sto ferdig i 1915. Og arbeiderbevegelsen var sterkt i bildet ved etablering og utvikling av Forbrugsforeningen Tista (etablert i 1889) – der «Norges første varehus» Solvang ble oppført i 1925 og som fortsatt troner ved bruenden om enn i en noe trist forfatning!
Se også Økomuseum Grenselands hjemmeside.
For de som vil vite mer:
Olaf Forstrøm (1915): «Fredrikshald i 250 Aar».
- P. Norløff (1935): «Saugbrugsforeningen gjennom 75 år 1859 – 1934».
Norske Skog Saugbrugs, redaksjkonskomité (2009): «Saugbrugsforeningen 150 år»
Frank Kiel Jacobsen (1989): «Sævvekællær og spinnejenter».
Roger Prang (2014): «Kokkhaugen. Mellom herregård og spinnesal».
Grete Brustad Nilsen (2017): «Kulturminner langs Haldenkanalen» (Fortidsminneforeningen Østfold).
Kommentarer