Et personlig fotoprosjekt

Johannes Granseth har begynt på et fotoprosjekt av den personlige typen. Han rusler nemlig rundt i skolegården på Os og tar bilder av en folketom skole.

Os skole synger på siste vers. Mest sannsynlig vil barneføtter aldri mer løpe opp og ned de blankslitte steintrappene på den gamle skolen. Fotograf Johannes Granseth har selv tilbragt sine barneskoleår på Os skole, og føler et behov for å fotografere og dokumentere skolen før det er for sent.

Os skole i august 2019. Snart kan den være borte, men Johannes tar mange bilder så vi skal huske hvordan den så ut.

-Hvis de river skolen nå vil jeg ha så mange bilder som mulig av den før den forsvinner, forteller Johannes. Personlig synes jeg det er veldig trist hvis skolen rives. Derfor kjente jeg at jeg hadde lyst til å gjøre noe, og så er jeg jo fotograf, og den naturlige måten for meg å uttrykke meg på er å fotografere. Men jeg tenker ikke at dette fotoprosjektet nødvendigvis skal være en nei-stemme til riving. Jeg håper at folk kan se verdien i disse bildene uansett om man er for riving eller bevaring av skolen.

Hva slags forhold har du til Os?

-Jeg har gode minner fra årene på barneskolen, sier Johannes, jeg trivdes godt i klassen min og på Os skole. I tillegg bodde vi i toppen av Os allé, så skolen og skolegården føles litt som «mitt område». Da jeg var barn var Os skole et slags fast holdepunkt for meg i mitt nærområde, og det føles veldig underlig å tenke på at dette bygget nå kanskje blir borte.

Johannes bruker avansert utstyr til fotograferingen.

Alle som har sett Johannes’ bilder skjønner hva jeg mener når jeg sier at han er en kunstner. Han tar simpelthen utrolig flotte bilder. Men dette prosjektet handler ikke bare om kunst.

-Jeg har egentlig ikke tenkt at dette skal være et kunstprosjekt, sier Johannes. Jeg håper at disse bildene vil få verdi som historiske dokumenter. Vi ser jo interessen for gamle bygg og gamle bilder på facebooksider som Gamle Haldenbilder for eksempel. Men jeg vil jo heller ikke at det bare skal bli en ren avbildning av skolen,  jeg ønsker å ta bilder som sier noe mer enn «her står en bygning».

-Vanligvis så jobber jeg med mennesker, og det har derfor vært litt utfordrende for meg å ha en «livløs» bygning som motiv. Samtidig så tenker jeg at det kan være en bra ting, siden jeg ønsker å fange bilder som personifiserer skolen litt, nesten som et portrett av skolen kanskje.

-Jeg tenker også at det er viktig å ta noen bilder av området Os alle, sier Johannes, med skolen i. Utsikten til skolen fra ulike steder, hvis man står mellom husene i sidegatene her for eksempel, den vil jeg gjerne fotografere. Den utsikten blir jo borte for alltid hvis skolen rives.

Alléen og skolen.
Det er ikke bare et bygg som forsvinner. En utsikt blir også borte.

De siste ukene har Johannes rusla rundt skolen med kameraet sitt. Innimellom kommer folk bort til ham og lurer på hvorfor han tar bilder.

-Jeg har snakka med så mange folk når jeg har gått her og tatt bilder, forteller Johannes. Dette var ikke noe jeg hadde tenkt at kunne skje, men det har bare vært hyggelig, og jeg merker at folk har tanker og meninger om dette. Selv om ikke alle er så aktive på Facebook eller i andre fora så betyr det ikke at de ikke er engasjert i saken. De fleste som har kommet bort til meg og snakket synes det er trist at skolen skal rives, og de synes det er bra at jeg tar bilder.

I hvilket format, eller i hvilken form bildene til slutt skal vises frem – hvis de skal det – har ikke Johannes landa helt på ennå. Kanskje blir det bilder på en blogg, kanskje blir det en utstilling. Kanskje en fotobok?

-Dette prosjektet er jo litt personlig for meg, sier Johannes, men det er jo fint hvis andre kan få glede av det også. Alle bildene jeg tar har verdi for meg personlig allerede nå, men om tretti eller førti år så har kanskje bildene også fått verdi som en del av lokalhistorien. Hvis noen av leserne har tanker om hva bildene kan brukes til eller liknende, så er det hyggelig om de tar kontakt, legger Johannes til.

Tiden er nok i ferd med å renne ut for den som vil forevige Os. Det gjelder å fotografere mens man kan.

-Jeg har planer om å fortsette å ta bilder så lenge det går, sier Johannes. Jeg skulle jo helst ha tatt noen bilder utover høsten og vinteren også, men det spørs vel hvor lenge bygget står. Hvis det blir riving må jeg prøve å få vært til stede med kamera mens det skjer.

Johannes vil være på plass med kamera dersom skolen rives.

Les de andre KanDusi-sakene om Johannes her:

Bryllupsfotografen

Fra Desmond Tutu til hverdagsøyeblikkene

Se også disse bildesakene, der vi har fått vise frem Johannes flotte bilder:

Imperium 2019

Fem år med Tons

Danset for å feire skolen sin

Sjekk også ut Johannes fotoside Johannes Granseth photography:

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer