Sånn en herlig vårdag, innen himmelen åpnet seg og gjorde oss kalde. Os-kokken sang lystig sine strofer ute på kjøkkenet.
Fra en lett tilbaketrukket tilværelse gledet jeg meg til middag. Hva kunne dagens overraskelse være? Bikkja hadde lenge været den godluktende dampen fra kjøkkenet.
Så roper kokken: – Mine poteter er borte! Hva har skjedd?
Ikke visste jeg. Ikke bikkja.
Jo, saken ble oppklart: Jeg hadde kjøpt melne poteter. På vanlig vis hadde Os-kokken skrelt dem – og lagt dem til langkok. Alle av polsk opprinnelse er .livende redd for noe som kan tenkes å være rått eller halvrått. Altså må enhver potet koke lenge. Sånn er det med kjøtt også. Lenge!
Jeg tittet i kjelen. Jo, potetene var bortre. Tilbake var et potetvann, pluss en potetmos – som viste seg å smake alldeles fortreffelig. Og en god latter!
Jeg skjønner. En pose poteter med ordet melne MÅ absolutt ikke innhandles.
Les flere saker fra Sverre Stang her:
Kommentarer