Min venn rødkålen

Lenge siden jul. Allikevel har en greie  satt seg fast i skallen. Rødkålen!
Jeg har jo spist rødkål hvert år. Fra Fruas tid – til egne gryter – og mer profesjonelle tallerkner.
Jodda, det fiolette kålhodet er litt underkjent. Folk går gjerne forbi – og lar seg heller friste til å kjøpe to pakker med ferdig.
Fy og skam! Å koke rødkål er jo så lettvint, så duftende. Og så kan hele familien delta, om du har litt plass. Man tager altså et hode eller to. Ta heller litt for stor kok enn for liten.
Lager du kålen godt, så har du splendid mat til siste blårøde trevl er borte.
Artie Schock rett og slett elsker rødkål.
Etterat du har kuttet kålen, så legg alt i en kjele med litt vann i bunden. La kålen koke til den er mør. Og gjerne litt til.
Rødkålen kan bli til vanlig middagsmat, sammen med ribbe, kalkun eller medisterkake.
Eller du kan lage en rødbetsalat – og da gjerne servere den lunken. Ta den helst ikke rett fra kjøleskapet. Kald kål mister mye aroma.
Mens du koker kålen, så bruk det beste redskapet en kokk har: Jo, tungen. Smak deg frem til den ideelle smaken er din. Bare litt salt, eller litt smør.
Rund den så av med litt husholdningssaft. Røre vel og lenge.
Noen vil gjerne bruke både edikk og karve. Gjerne for meg.
Rødkålen kan brukes hele året – uansett kjøtt, eller stekt fisk. Herlig til et smørbrød med hjemmelaget karbonade.
Så kan du naturligvis lage retten annerledes neste gang. Bruk litt revet eple, som gir en frisk smak.
Artie Schock

 


 

Artie Schock – hvem er det?
Det er meg! Jeg har stjålet min egen signatur fra en glad og arbeidssom epoke  – fra dengang jeg skrev ukentlig matspalte i Morgenbladet på 1970-tallet.Det hendte at disse epistlene ble lange. Det er ikke meningen – når Artie Schock nå er nyfødt. 
Artie er altså Sverre – noen ganger med etternavn Stang, sønn til Frua.

(Illustrasjon: Håkon Holm Breda)

 

 


Kommentarer

kommentarer