Tirsdag ettermiddag var det striregn fra grå himmel i Halden. Men inne i Brygga kultursal skinte sola, og den sola det var selveste visedronningen Maj Britt Andersen. I en nydelig liten time fikk vi være med inn i hennes barnesangunivers, der folk er rare og hest er best.
– Nå ska je ta dekk med på ei musikalsk reise, sier Maj Britt Andersen der hun står foran oss i kultursalen. Med utslått hår, og blomstrete kjole.
Når Maj Britt begynner å synge synes jeg nesten at jeg kan lukte markjordbær og blomstereng, og kjenne sønnavinden røske i sommerkjolen. For meg er Maj Britt Andersen først og fremst Prøysen-tolker, men hun er jo barnevisedronninga også! Og når Maj Britt gjester Brygga kultursal denne grå regnværsdagen i november er det nettopp barnevisene som står i fokus.
Konserten i kultursalen denne tirsdagen var opprinnelig ment som en storslått avslutning på Wenche Erichsens sangprosjekt Ta en sang og la den vandre, som Frivilligsentralen initierte i fjor høst. Wenches tanke var å forene gamle og unge med sang, dermed inviterte hun flere skoleklasser fra Låby skole inn i et prosjekt der store og små skulle synge nye og gamle sanger sammen.
Barna reiste rundt til byens institusjoner, de sang på Frivilligsentralen, på Bergheim, på Søsterveien og på Vaterland. I våres skulle prosjektet avsluttes med Maj Britt Andersens forestilling Livet er ei vise i kultursalen, men da var landet midt i en lockdown og ingen kulturhus åpne. I dag fikk elever fra Låby og et knippe av Frivilligsentralens faste gjester og bidragsytere endelig nyte prosjektets store finale i kultursalen! Og for en finale!
Hadde det ikke vært for at Maj Britt synger så innmari, innmari fint så hadde vi nok sunget med på hver eneste sang alle mann. De fleste tekstene er kjente, og refrengene har man jo nynna med på mange ganger før. Men når man en sjelden gang får muligheten til å høre en så klokkeklar og vakker røst live så vil man nødig rote det til med sin egne rustne stemme. Men innimellom traller vi med allikevel, for når selveste Maj Britt Andersen står foran deg og klapper og sier «syng med» så må man simpelthen!
Maj Britt lager en liten konkurranse fra scenen. Om noen i publikum vet hva hun liker aller best? Forslagene hagler fra salen.
– Taco, roper noen.
– Å synge! roper en annen.
Maj Britt skjønner at hun må snevre inn spørsmålet noe.
– Jeg skal gi dere et tips, sier hun. Det er et dyr!
Kakofoniet i salen stiger, det kastes ut mange forslag. Katt! Tiger! Hund! Krokodille? Marihøne!
En liten kar på tredje rad vet svaret. Han rekker opp hånda, og på mirakuløst vis når den lille stemmen hans frem i mylderet av barnerop.
– Hest, sier han.
Hest er riktig. Premien blir å komme ned på scenen og synge en sang. Og modige vesle Erling på fire år, han stiller seg opp foran hele salen og synger Bæ bæ lille lam.
Akkurat når det har begynt er det over. Vi må ut i striregnet igjen, ved inngangen til kultursalen står en diger buss som støvsuger opp alle Låby-ungene. Jeg trasker over torget og blir våt på beina. Men inni meg er det sol og sang.
Her kan du lese mer om Frivilligsentralen og Låbybarnas sangprosjekt:
Kommentarer