Tight og fett samspill

Foto: Hanna Fauske/ Daniel BC

Jentene i Lucky Malice har ikke ligget på latsiden den siste tiden. De har brukt coronatiden flittig, og slapp i forrige uke sitt fjerde album. Denne gruppa bør være et kjent navn for folk her i Halden. Med en fartstid som strekker seg tilbake til 2004 har de etablert seg som et solid navn på Haldens punkscene. Mye konserter i både inn- og utland har det også vært gjennom årenes løp, så her er det årevis med erfaring i samspillet, og det høres også i musikken de leverer.

Årets album heter «Magnetic» og består av 12 låter proppfulle av energi. Det hele åpner med tittellåta, og etter min mening, den beste låta på plata. Gjennom hele sangen bytter jentene på leadvokalen og har mye fet koring, noe som appellerer hos undertegnede.

Lucky Malice. Foto: Gianluca La Bruna

Låta går igjennom mange partier og viser mye variasjon på 2:30 minutter. Veldig bra greier. Det er greit å si med en gang at jeg er ingen punkmann, så for meg kan 12 låter i høyt tempo bli litt likt i lengden. Men jeg vil understreke at det baseres mer på egen uvitenhet om punksjangeren enn av det jentene leverer her. For det er flere låter som har svidd seg fast i hjernebarken. Låta “Revolt” sitt politiske chant “we want no nazis in our streets” ser jeg for meg at fører til øyeblikkelig allsang, og igjen (for en som er en sucker for litt spenstig vokal og harmonier) leverer de et drivende godt refreng på toppen av chanten.

«Your Worst Enemy» er ei litt roligere låt (ta det med ei klype salt) som også har gått noen flere runder på stereoen her i stua. Litt nedtonet i trommene, selv om gitarene gir fullt øs. Måten de bygger opp refrenget på denne i trommene og vokalen funker som ei kule. Jentene utfyller hverandre veldig godt på måten de bytter på å synge lead.

Lucky Malice. Fra venstre. Karine Brække, Hanna Fauske og Linda Elise Haug. Foto: Hanna Fauske/ Daniel BC.

Den siste låta jeg vil trekke frem er «Vi Vil Ha Deg Her». Dette er kanskje en av de mest intense låtene på skiva. Trommene går nok i nærmere 200bpm gjennom hele sangen og opp dette er det en stilig call & response gående mellom gitar og vokal. Melodiøst og fett og et refreng som man kan nynne på i dagevis.

Jeg visste ikke egentlig hva jeg gikk til da jeg satt på denne plata for første gang. Jeg har hatt kjennskap til bandet i flere år, men har bare sett dem live ved et par anledninger. Jeg falt veldig for melodiøsiteten de leverer gjennom hele denne plata. Samspillet var tight og fett, og jeg vil også si at produksjonen på skiva låter veldig bra. Punkfan eller ikke, så er dette ei skive det er verdt å sjekke ut, for det er mye godsaker å plukke i her.

Gi plata en lytt sjøl da vel! Her er den:

Her finner du Lucky Malice på Facebook.

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer