De flinke ansatte ved Halden bibliotek fortsetter å anbefale bøker til KanDusis lesere. Denne gangen anbefaler bibliotekar Ellen Bjørnstad romanen De afghanske sønnene, av Elin Persson.
– De afghanske sønnene handler om en asylinstitusjon som tar i mot enslige, mindreårige asylsøkere, forteller Ellen. Dette er en ungdomsbok, men den kan like gjerne leses av voksne
I De afghanske sønnene møter vi ungdom som er på flukt fra hjemlandet sitt, og har blitt plassert på asylinstitusjon.
– Vi opplever historien gjennom Rebeckas øyne. Rebecka er bare nitten år, og har fått seg en midlertidig jobb på institusjonen.
For asylinstitusjonen er det viktig at de ansatte følger instruksjoner og regler. Og reglene er strenge. Det skal skrives rapporter og fylles ut skjemaer, og ungdommene som bor på institusjonen blir tall i kolonner.
– For Rebecka, som møter disse menneskene ansikt til ansikt, er det ikke så lett å forholde seg til dem på den måten. Hun blir veldig involvert.
Rebecka får ansvaret for et bofellesskap med tre afghanske gutter. Den yngste er bare fjorten år gammel.
– Vi følger Rebecka og ungdommene i hverdagen deres. Boka er nesten litt rapport-aktig til tider, med korte kapitler og mye luft. Det er ingen store utmalinger, mest hverdagshendelser.
Boka dveler ikke ved følelser?
– Jo, den gjør nok det allikevel. Det ligger veldig mye følelser mellom linjene, selv om den er nøkternt skrevet. Man blir veldig påvirket.
Guttene Rebecka har ansvaret for, har opplevd mye fælt.
– De vil ikke snakke så mye om det de har opplevd, men det drypper litt ut allikevel. De har vært gjennom ting man ikke kan forstå, og sliter naturligvis med det. Man får veldig hjerte for dem.
Frykten for å bli sendt ut av landet preger ungdommene på institusjonen. Den som fyller atten, blir ubarmhjertig sendt ut i verden igjen.
– Dette er en hverdag som er aktuell for veldig mange unge i verden i dag. Guttene vi følger i boka, er jo i bunn og grunn barn. Men hvis det skjer noe med dem, så har de ingen pårørende. Institusjonen er deres nærmeste pårørende. De er helt alene i verden. Det får en til å tenke. Vi lever veldig beskyttet her.
Samtidig med at barna går gjennom sitt livs kamp innenfor veggene på institusjonen, klager naboene på utsiden over bråk og uroligheter. Ingen vil ha dem i nærheten, og trusselen om nedlegging av institusjonen henger over dem.
Boka er en kritikk av systemet. Alle blir et hjul i systemet, men det er jo faktisk ikke bra nok når det kommer til det menneskelige. Man blir litt fortvila når man leser denne boka, vi vet jo at dette er virkeligheten for mange barn i verden. De tre guttene vi følger får ulike skjebner i slutten av boka, alle troverdige, og noen hjerteskjærende.
Dette lyder som en bok barn og unge i Norge burde lese. Og ikke minst vi voksne. Vi trenger også å bli minnet på hvor godt vi egentlig har det.
Elin Persson er sosialantropolog, og har selv jobbet ved en asylinstitusjon. De afghanske sønnene er Perssons debutroman, utgitt i 2020. I 2021 vant romanen nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris.
Vil du lese flere bokanbefalinger?
Kommentarer