Så viselig er den moderne verden innrettet at det er hjelp å få for de fleste tilfeller på to og fire ben. For eksempel finnes det vergehjelp for dem som måtte ha behov for å sortere sine regninger – og få hverdagen satt i system. Og så er det en stor skuff merket støttekontakter. Den inneholder allehånde hjelp – til smått og stort.
Nyss er Os-kokken utnevnt til støttekontakt for en helg gjeng Os-Skjærer. Brev er kommet fra Skjærpettas lokale velforening med petisjon: Kunne kanskje Os-kokken med den store solsikkefrø-posen nå i den søte juletid tenke seg å være flokkens støttekontakt?
Jeg så Os-kokken riste oppgitt på hodet. Men da han viste seg ved inngangsdøren, så resignerte han. Der satt på garasjetaket en gjeng med skjærer, alle veldresset og med en lystig vise til kokkens ære. «Så gjør vi så når vi spiser dine frø, tidlig en mandags morgen».
Og dermed var det gjort. Han smeltet og innså at han hadde tapt, men repliserte med en flunkende ny strofe: «Så gjør vi så når det er tomt for frø. Da drar vi alle til Kiwi, tidlig en annen dag i januar». Han vill presisere at støttekontakt-tiden bare er gyldig ut året 2022. Om det var så at Skjærpetta ønsket seg en forlengelse av julehøytidens lystige morgener, så må den nåværende varaordfører Jens Bakke ha en ansøkning, utført med sirlig blekk og penn i tre eksemplarer, senest tredje juledag.
Resignasjonen bredte seg over skjæreflokken, men de skjønte at her var det lite eller ikkeno prutningsmonn. Med nebbene høyt løftet utbrøt de derfor i kor: «Halelujah, halelujah, snille herr støttekontak. Vi bukker og vi nejer. Gledelig jul til alle vovser og til våre skrekk, kattepusen Petra. Vi har nok sett henne sitte i vinduet på pene og varme dager. Hun ser skummel ut. Gode herr Os-kokk: Fór henne vel og lenge, så hun ikke får lyst på oss. Halelujah, halelujah.».
Og frem av posen kom de settende frø etter frø. Visst hadde støttekontakten hele flokken i sin hule hånd.
Her kan du lese flere historier om Skjærpetta:
Kommentarer