Utsøkt ensemble i vakre omgivelser

Vakre Rishaug Gård var rammen rundt en enestående konsert med BAGS (Barokk Akademin Göteborgs symfoniker) lørdag ettermiddag. Vertskapet Merethe og Asbjørn Brække åpnet dørene for et 30-talls mennesker til «hjemme hos»-konsert, en helt spesiell opplevelse vi heldige publikummere kan leve lenge på.

Vakkert på Rishaug gård.

BAGS er altså en del av Göteborgs Symfoniker, og opptrer i forskjellig antall og sammensetninger, her representert ved seks av dem. De spiller gammel musikk på originale instrumenter, og ble startet i 2008, nettopp med tanke på å levendegjøre og utforske musikk fra 1600- og 1700 tallet.

Ensemblet på seks personer består av unge, entusiastiske særdeles lydhøre musikere med et utsøkt samspill. Konserten startet skjørt som et glassegg med tidlig engelsk musikk, et nydelig solostykke på Viola da gamba, og vi ble trukket inn i den helt særegne atmosfæren disse originale instrumentene gir. Deretter fulgte en duett på viola da gamba og teorbe, en basslutt med italiensk opprinnelse. Komponisten var Christopher Simpson.

Neste stykke ble fremført av kvartett med strykere av Matthew Locke, også han engelsk. De fremhevet den spesielle harmonikken som i dag kan virke fremmed. Men først og fremst var det sprell levende fremførelse, utrolig samspill og trommen bidro til spenstig rytmikk før en morsom sistesats. Instrumentene gir musikken både en gjennomsiktighet og en nærhet. I stuen på Rishaug satt vi alle så nær musikerne at vi virkelig ble en del av helheten. Det rådet mildt sagt en egen konsentrasjon som var til å ta og føle på.

Fra England gikk turen til Italia der vi ble presentert for en munter chaconne av Nicola Matteis, født 1650 i Napoli, men virket også som barokkfiolinist i London.

Nicola Matteis. Foto: Wikipedia.

Den siste delen av programmet besto av tysk musikk med først et stykke av Johan Rosenmüller hvor de forskjellige satsene ble presist og vakkert fremført. Trekkes frem må også avslutningen med Mensa Sonora av Heinrich Ignaz Franz von Biber fra Pars III med 5 satser, der temperamentet og de forskjellige utrykkene ble nydelig tolket.

Men heldigvis kunne de også by på et ekstranummer, som ble John Eckles The mad lover, et romantisk og veldig stemningsfullt stykke for strykere og teorbe.

Så gikk vi ut i sommerkvelden, litt annerledes og opplevelsesrikere enn vi var før vi kom.

Kommentarer

kommentarer