Syndefall i Wilmslow

De flinke ansatte ved Halden bibliotek fortsetter å anbefale bøker til KanDusis lesere. Denne gangen anbefaler bibliotekar Dagh Casselbrant spenningsromanen Syndefall i Wilmslow av David Lagerkrantz.

Syndefall i Wilmslow handler om den britiske matematikeren og kodeknekkeren som knakk tyskernes Enigma-kode under verdenskrig: Alan Turing. Turing anses som grunnleggeren av kunstig intelligens, og den moderne datamaskinens far.

– Denne boken starter med at Alan Turing tar sitt eget liv, forteller Dagh. I 1953. Han pleide å avslutte arbeidsdagen med å spise et eple. Det gjorde han også denne dagen, men denne gangen dyppet han eplet i cyanid før han spiste det.

Alan Turing var kort sagt en smarting. Men livet hans var ikke spesielt enkelt. Geniet Turing var nemlig homofil, noe som fremdeles var straffbart i Storbritannia på 40-tallet. Som straff for sin legning ble Turing tvunget til å ta østrogentabletter. Med andre ord ble han kjemisk kastrert.

Turing var bare 42 år da han tok sitt eget liv. I Syndefall i Wilmslow flettes de historiske fakta om Turings virkelige liv inn i et fiktivt hendelsesforløp. I romanen er det kriminaletterforsker Leonard Corell som får etterforskningen av Turings død i fanget.

– Corell oppsøker Turings kolleger, barndomsvenner og familie for å nøste opp i hva som skjedde, forteller Dagh.

Gjennom Corells samtaler med folk som kjente Turing, blir historien om livet hans malt frem. Sakte men sikkert lærer etterforskeren hvem Turing var.

– I starten av boka er nok Corell ganske homofobisk, men etter hvert endrer han mening om Turing. Turing ble jo utsatt for trakassering. Corell er også veldig interessert i Turing som matematiker, han skulle nok helst ha vært matematiker selv. Corell er en litt bitter fyr, han synes at politiyrket er for simpelt for ham.

Syndefall i Wilmslow er ingen tradisjonell kriminalroman, selv om rammen for romanen ligner på det tradisjonelle kriminalromanoppsettet. I denne boka får etterforskeren etter hvert en ny rolle.

– Folk fra regjeringen tar kontakt med Corell for å finne ut om det finnes noen papirer og dokumenter de kan ha interesse av. Corell har selv gjemt unna noen brev han mener ikke bør havne på feil hender.

Så han blir plutselig involvert i dette her personlig?

– Ja, det blir han. Og så blir han jo veldig fascinert av Turing underveis.

Hendelsesforløpet i romanen er kanskje oppdiktet, men alle fakta om Turings person er riktige. Dagh synes romanen er både spennende og lærerik.

– Selv om Corell er fiktiv, er jo alt dette er jo historie som er veldig aktuell. Kunstig intelligens er jo mer aktuelt enn noen sinne i dag.