«Overleverne» av Alex Schulman

De flinke ansatte ved Halden bibliotek fortsetter med å anbefale bøker til KanDusis lesere! Her forteller bibliotekar Anne Jorid Akselsen om romanen Overleverne, av Alex Schulman.

Tre voksne menn i dress sitter på steintrappa til et torp, med en urne på gresset foran seg. En politibil med blålys er på vei ned mot torpet. Det har skjedd en ulykke.

– Ut av bilen kommer det en politimann, forteller Anne Jorid, og han tar frem notatblokka si for å ta notater av hva som har hendt. Men historien om det som har skjedd begynner faktisk for tredve år siden. Den lar seg ikke fortelle på en notisblokk.

Bakom situasjonen på torpet ligger nemlig historien om tre brødre som vokser opp under ganske så dysfunksjonelle famileforhold.

– Vi får høre historien om oppveksten deres via Benjamin, forteller Anne Jorid, han er den mellomste broren. Man skjønner fort at brødrene har opplevd barndommen sin veldig ulikt. De har alle tre vært tilstede under mange av hendelsene, men de har oppfattet situasjonene ganske ulikt.

Benjamin er den vare og oppmerksomme broren. Han har antennene ute til enhver tid, og leser situasjonen. Han prøver å være i forkant. Hvordan er det med mamma i dag? Er dette en dag jeg kan krype opp i fanget hennes på, eller ikke?

Storebror stenger virkeligheten ute via walkmanen sin, og lillebror er litt for liten til å oppfatte det som skjer rundt ham. Han blir også beskyttet av sine eldre brødre. Foreldrene prøver tidvis å skape gode sommerminner for familien på torpet, uten å lykkes helt. Et eksempel er da faren foreslår at guttene svømmer opp kapp rundt en bøye i innsjøen ved torpet.

– Det er kanskje ikke så lange avstander for ham som er voksen, forteller Anne Jorid. Men som leser blir man med brødrene ut i vannet, og vi skjønner at det er litt langt å svømme for tre gutter. Det er også ganske kaldt i vannet, og dessuten er det sent på kvelden.

Guttene legger på svøm, men når de kommer lenger ut på innsjøen blir de både redde og kalde. Til og med storebror blir redd. Brødrene hjelper hverandre inn til land igjen, men når de kommer til stranda er det ingen voksne der.

– Det er jo ganske uhyggelig, sier Anne Jorid. Dette er én av mange uhyggelige episoder fra oppveksten til disse brødene.

Alex Schulman er en svensk journalist og forfatter, kjent fra både radio og TV i nabolandet. Anne Jorid har tidligere lest selvbiografien til Alex.

– Biografien handler om moren og hennes alkoholmisbruk, forteller Anne Jorid. Da jeg begynte å lese Overleverne fikk jeg deja vu, jeg begynte jeg å lure på om jeg hadde lest boka før! Dette med den dysfunksjonelle familien, med tre brødre, og somrene deres på torpet.

Anne Jorid hadde ikke lest boka fra før, men likhetene mellom Overleverne og Schulmans selvbiografi er mange. Forfatteren har nok hentet fra egne erfaringer da han skrev romanen.

Overleverne er lettlest og gripende, forteller Anne Jorid. Jeg har lurt veldig på hva det er som fascinerer meg ved denne boka. Jeg kom frem til at handlingen, med den dysfunksjonelle familiesituasjonen, var noe som vekket min interesse. Hvordan kan ting fungere såpass dårlig? Men det er nok tempoet i boka som fenger også, den er nemlig veldig lettlest.

Forfatteren benytter seg av tilbakeblikk i romanen. Annenhvert kapittel tar leseren tilbake til barndommen.

– Det er korte kapitler som veksler mellom datid og nåtid. Fortiden er barndommen til disse tre guttene, og nåtiden forteller om brødrene som voksne menn. Forfatteren forteller nåtiden baklengs og fortiden forlengs. Så historiene møtes et sted i boken. Dette gjør at det blir et veldig driv i historien, og det blir vanskelig å legge den fra seg.

«Politimannen tar noen skritt mot huset, og stopper opp. Han blir plutselig rådvill, betrakter scenen. De tre mennene sitter side om side på steintrappa som fører opp til ytterdøra til torpet. De gråter, holder rundt hverandre. De er kledd i dress og slips. Ved siden av dem på gresset står en urne. Han får øyekontakt med en av mennene, som reiser seg. De andre to blir sittende, fortsatt i hverandres armer. De er våte, og ille tilredt. Han skjønner hvorfor det har blitt tilkalt ambulanse.

– Jeg heter Benjamin, det var jeg som ringte.»

Kommentarer

kommentarer