Kanskje har du sittet ved siden av dem på konsert. Kanskje på Taube i Vika i Sponvika? Eller på en Onkel Tuka-konsert i byen? De er en gjeng med voksne, glade damer som deler fine opplevelser. Den ganske så eksklusive reiseklubben Ryk og Reis treffes minst én gang i måneden, og sammen går de på konserter og teater, og drar på tur.
Jeg møter dem på kafé. Rundt bordet sitter det en gjeng med skravlete og glade damer: Gerd Larsen, Kirsti Svendsen, Rigmor Bjørnsen, Tove Tønnesen, Hilde Grimsrud, Britt Lundberg og Solveig Skåksrud. Og Inger Lise Kvitnes. Elinor Nordahl og Ingeborg Johansen er også med i Ryk og Reis, men hadde ikke anledning til å stille på kafé-intervjuet.
Det hele begynte med et engelskkurs. En liten gjeng med damer fra Halden meldte seg på for å forbedre engelskkunnskapene sine. Så dro de på tur til London, og der ble de godt kjent.
– Da de kom hjem, hadde de blitt så godt kjent at de bestemte seg for å treffes flere ganger, forteller Inger Lise.
Sittende reiseleder Inger Lise har fått oppdraget med å være dagens forteller og ordstyrer, det har Ryk og Reis nemlig besluttet i fellesskap før jeg møter dem.
Londonfarerne fra engelskkurset begynte å treffes jevnlig, og snart var de blitt en mer eller mindre fast gjeng på fjorten. Den gang reiseleder Ulla-Britt, som dessverre måtte gi tapt for kreften i 2017, ga gruppa navnet Ryk og Reis.
– Ulla-Britt ville gjerne ut og reise, og hun var også veldig kulturinteressert, forteller Inger Lise. Hun var en veldig pådriver for å dra på tur. Etter Ulla-Britt var det Rigmor som tok over som reiseleder.
Londonturen ga mersmak, og ikke lenge etter planla Ryk og Reis en tur til Roma. Snart var damene på tur rundt i hele Europa. De dro til Edinburgh, Provence, Skiathos, Santorini, Kroatia, Menorca og Dubrovnik.
– I tillegg har vi reist til Hvaler, Koster og Danmark, forteller Inger Lise, og mange andre steder også. Svenne fyr, Kärnö. Vi har dratt på hytteturer og på spa.
– Og så har vi vært i Lofoten, forteller Solveig.
– Og i trærne, legger Rigmor til. Ikke glem trehyttene.
Ryk og reis drar på langtur annenhvert år, og i årene mellom er de mer kortreiste. Men i tillegg til lange og korte turer, møtes faktisk Ryk og Reis en gang i måneden, med medbragt ost og vin.
– Oppmøte er obligatorisk, sier Inger Lise.
De andre ler. Det er ganske åpenbart at dette er noe som prioriteres av dem alle.
Et fast innslag på de månedlige treffene er sang. Ryk og Reis har naturligvis et eget sanghefte, som oppdateres i ny og ne. Det går mye i Taube. Ryk og Reis var ofte å se på bussen til Taube-spelen på Orust.
– Men vi synger mye pop også, sier Inger Lise. Vi var veldig på Abba i en periode, det var etter den filmen. Da dro vi til Skiathos etterpå.
– Jeg ble jo tatt opp som medlem fordi jeg kunne så mange tekster, forteller Solveig.
Latter rundt bordet.
– Men du kunne jo ukulele også, sier Inger Lise. Så det var et enkelt valg.
Man må ha musikalske anlegg for å bli tatt opp som medlem?
– Nei nei, nå kommer ingen flere inn, sier Inger Lise. Nå har det vært lukka i mange år. Dette er en utrolig bra gjeng, vi har det utrolig moro når vi er sammen.
Det nikkes rundt hele bordet. De er en sammensveiset gjeng.
Når det er bursdager og runde år, lager Ryk og Reis plakater og sanger til jubilanten. Og de inviterer hverandre alltid i familieselskapene.
Har dere aldri med dere menn på tur eller treff?
– Nei, ler damene, det er ikke aktuelt.
Tirsdag og torsdag er turdager. Da møtes Ryk og Reis for å gå en tur sammen. Juleavslutningene har de i Solveigs skipperhus i Sponvika. I tillegg til å synge og skravle på sine jevnlige treff, bruker Ryk og Reis mye tid på å snakke om neste reisemål.
Er dere alltid enige om hvor dere skal dra?
– Ikke alltid, ler Ryk og Reis.
Turene planlegger de sammen, niks turoperatører. Damene bestiller flybilletter på rutefly, og organiserer turen selv.
– Vi har vært på mange rare steder, sier Solveig. Da vi var i Zadar, var det litt rart. Og det skjer jo en del rare ting noen ganger også, når vi er på tur.
– I Edinburgh satte vi nesten fyr på et hotell, sier Inger Lise.
De andre ler høyt.
Hva skjedde?
– Det var en av oss som hadde bursdag, og så gikk vi gjennom gangen på hotellet tidlig om morran med lys. Så gikk brannalarmen. Fire brannbiler kom kjørende, og alle gjestene måtte ut på gata. Det var ikke moro da, men vi kan le av det nå.
Er det noe annet rart som har skjedd på tur?
– Det skjer ganske mye rart på tur, forteller Inger Lise. Det skjer jo alltid noe som er litt rart. Men vi glemmer det vet du, det har blitt så mange turer. Var det litt rart den gangen i Provence, da vi sov bak den døra?
– Var det der en av oss sov i badekaret? Spør Solveig.
– Nei, det var i Toscana, sier Inger Lise. La meg si det sånn, at det var én av oss som snorka så fælt at ho måtte sove i badekaret. Men det gikk greit det og.
Og så var det den gangen i Roma, da hele Ryk og Reis la seg ned på ryggen på bakken i en park, i en ring med hodene mot hverandre, og alle skulle seg om sitt første kyss. Eller den gangen de var gatesangere i Edinburgh.
– Det satt en ung gutt på gata i Edinburgh og spilte, forteller Gerd, men han fikk jo ikke noe penger! Da sa Ulla-Britt: Vi skal vise deg hvordan man gjør det. Så la vi fram hver vår skottelue på bakken, en sånn med rødt hår på vet du, og så stilte vi oss opp og sang Jag trodde änglarna fanns. Og vi fikk inn en del penger faktisk. Men vi ga dem til han gutten altså.
Damene er ikke spesielt kresne, og de er ganske runde i kantene. Bare de er sammen, er de ganske fornøyde.
– Vi får det alltid koselig, sier Kirsti. Det er jo det viktigste, alt det andre er ikke så nøye. Og vi koser oss hvor som helst.
– Det er veldig høyt under taket, sier Solveig.
– Til tross for at vi er veldig forskjellige, legger Inger Lise til.
Halden Taxi har fulgt Ryk og Reis helt siden starten for tjuefem år siden.
– Halden Taxi har vært enestående, forteller Inger Lise. Vegar i Halden Taxi har stått på veldig for oss. Han har henta oss Sponvika, og kjørt oss til Gardemoen mange ganger. Vi har alltid fått en fin pris. Hvis vi skal knøle med tog og buss og kjøring og parkering, det går jo ikke. Og når Halden Taxi kjører, så åpner jo baren ved Sorgenfri. Det er et must.
– Og så er det ofte karaoke da, sier Solveig. De taxisjåførene har måttet tåle mye støy.
– Jeg tror de synes det er moro jeg, sier Rigmor.
Da Ryk og Reis skulle til Gamle Skagen hadde faktisk med seg sjåfør fra Halden Taxi på hele turen. Damene bodde i Gamle skagen, de skulle ha Melodi Grand Prix -fest i huset de hadde leid der. Sjåføren bodde inne i byen, og kjørte med Harley bakpå hengern ned til Danmark.
– Det som skjedde da, forteller Inger Lise, var at alle kjerringene ville kjøre Harley, ikke sant. Til og med ho på 92, ho dro på seg dress og hjelm og greier. Det var moro.
Så var det hjem og se Melodi Grand Prix etterpå, damene kledde seg ut og heia med norske flagg. Sjåføren var med på festen.
– Vi har hatt så utrolig mye moro, sier Inger Lise.
En av Ryk og Reis faste beskjeftigelser er kulturopplevelser. De går på konserter, teater, opera, alt mulig.
– Vi er ganske kulturelle av oss, forteller Solveig, vi går ofte på konserter. Både her hjemme i Halden og andre steder.
Når Ryk og Reis-damene fyller runde tall, ønsker de seg en kulturopplevelse som de andre i gjengen spleiser på. Før konsertene er det middag på restaurant.
– Vi går på alt fra Melissa Horn til Hilde Asbjørnsen forteller Inger Lise. Vi er glad i Onkel Tuka, vi er glad i alt mulig vi! Uddaspillet, opera, you name it.
Hvordan var det under pandemien?
–Vi har hatt en egen kohort, sier Solveig. Og så har vi vært mye ute. Vi har gått på tur, og arrangert treff ute i friluft. Vi hadde til og med julebordet utendørs. Vi kledde på oss og fikk det til.
Neste langtur går til Kypros.
–Det gleder vi oss veldig til, sier Inger Lise. Nå er det lenge siden vi har vært på langtur!
– Da vil jeg sove i hengekøye på verandaen, går det? spør Solveig.
– Ja, det går fint, sier Kirsti.
Det er Kirstis sønn som eier leiligheten på Kypros, han er raus og låner ut feriestedet sitt til Ryk og Reis.
Ryk og Reis er en livsglad gjeng, så de er selvfølgelig også en gjeng med badeglade damer.
– Vi hadde det første badet allerede den 19. april, på Sannerød, forteller Inger Lise. Det var åtte grader i vannet. Og vi har jo isbadere blant oss også. Solveig bader til og med på julaften.
Foruten å bade, gå tur, reise til utlandet, synge, gå på konsert og teater kan Ryk og Reis finne på å stille opp i offisielle sammenhenger. For eksempel på åpninga av den nye Svinesundbroa. Da stilte Ryk og Reis på brua med hjemmesydde langbukse-badedrakter i rød plysj. Og badehetter. De gjorde seg såpass bemerket at de ble intervjuet av svensk radio.
Dere kler dere gjerne ut?
– Ja da, så fort vi kan, sier Solveig.
Damene har ingen planer om å gi seg med reising og kulturopplevelser. Når jeg spør dem om de har fotografier fra turer og opplevelser, begynner skravla straks å gå. Minner fra tidligere turer hentes frem, og de skratter og ler. Historiene renner ut, den ene sprøere enn den andre.
– Vi har et ordtak, forteller Inger Lise, som vi bruker når vi skal ta en skål på fest. Det går sånn her: «Nå har vi det fint jenter! Vi får som fortjent, verken mer eller mindre. Sånn er det med den saken.» Så skåler vi for dem vi kjenner, og dem vi ikke kjenner, dem driter vi i.
Ryk og Reis ler godt.
– Vi har det så fint, her går det an å være seg sjøl, sier Solveig og ser på gjengen rundt bordet.
– Vi har ingen planer om å gi oss, sier Rigmor, vi har tenkt til å fortsette i 25 år til vi.
De andre nikker. Ryk og Reis har kommet for å bli. Og nå må de snart begynne å planlegge 30-årsjubileet. Det kommer til å bli et artig opplegg, det er jeg helt sikker på.
Kommentarer