Stone Cold Fire på Høna

Hanne og Øystein Bærkas-Buer tok seg en tur på Stone Cold Fire-konsert i Kokkekollektivets bakgård lørdag kveld. 

Stone Cold Fire lover allsang, fete gitarriff og fullt trøkk. Unger er levert til barnevakt og vi ser fram til en grom kveld med venner og god musikk. Et slunkent, men sikkert Corona-vennlig, publikum har inntatt Halden Konsertscene denne lørdagskvelden. Intromusikken rumler over området (Hans Zimmers «Batman» gir ståpels på kroppen og forventning i sjela) og en stor gjeng vandrer opp på scenen, inntar stilling og starter kvelden med ZZ Tops «Sharped Dressed Man».

De første låtene er preget av usikkerhet og lydproblemer. Det løsner litt etter hvert, men følelsen av ukomfort henger dessverre over gjengen mesteparten av kvelden. Det er ikke bare dårlig lyd bandet må håndtere. Under Judas Priest-låta «Breaking the Law» rocker rockefoten til trommisen, Vidar Eilertsen, litt for hardt og tråkker basstrommepedalen igjennom trommeskinnet.

Vidar Eilertsen tråkker gjennom basstromme si lørdag kveld. Foto: Bærkas-Buer.

Mens skinnet fort repareres med gaffateip improviserer bandet en aldri så liten blues. «Denne heter «Mens vi venter» og vi lagde den nå» spøker gitarist og bandleder, Rune Kjelvik, fra scena til humring fra publikum. Bandet fortjener plusspoeng for å holde publikums interesse og samler seg fort til neste post på programmet: «Rock You Like a Hurricane» med Linda Arntzen på vokal. Det er definitivt jentene som redder kvelden.

Rune Kjelvik, Linda Arntzen, Heine Løken, Mariann Dybedal og Patrick Svendsen. Foto: Bærkas-Buer.

Vi får servert ren girlpower fra Nadja Juslin som tar scena med storm når hun kommer inn med «Heavens on Fire» og kjører en sårt etterlengtet rockeattitude. Hun har godt samspill med resten av gjengen og vi får se Stone Cold Fire som jeg (Hanne) har hørt bandet skal være: Gode. Nadja leker seg gjennom Bon Jovis «Livin og a Prayer» og Wig Wams «In my Dreams».

Nadja imponerer Hanne lørdag kveld. Foto: Bærkas-Buer.

Allsangen tar seg opp i takt med intensiteten på scenen og når Heine Løken tar over vokalen på Whitesnakes udødelige «Here I Go Again» er publikum virkelig med og fortsetter å synge selv etter bandet er ferdig. Da de hadde fått opp stemningen i publikum skikkelig tok de like gjerne og ga Vidar noen minutter til å skinne bak trommene og vise hvorfor han er byens beste trommis (selv om han er importert fra Sarp). Det er utrolig at gaffateipen holdt under denne trommesoloen.

Bandet fortsetter med gode vokalprestasjoner under «Rock my Ride» før de får god hjelp av publikum under AC/DC «You Shook Me All Night Long». Til tross for at Rune her etterlyser mer bevegelse i et litt småfrossent publikum så er det mer liv rundt bordene og foran scenen nå. Gitarist Patrick Svendsen har egen fanklubb som drar opp aktivitetsnivået blant et ellers sitte-og-digge-publikum.

Gitarist Patrick Svendsen har egen fanklubb. Foto: Bærkas-Buer.

Vi fikk servert en dobbel dose fra Metallicas «Black Album» på slutten, i form av monsterhittene «Enter Sandman» og «Nothing Else Matters». Her begynte endelig bandet å ta litt større plass på scenen. Herr Svendsen fikk litt bredere beinstilling, showet litt foran publikummet sitt og dro opp tempoet på gitarsoloene sine.

Klokken nærmet seg 11 da bandet gikk på scenen for å spille ekstranummer, så de rakk bare en sang, men det var en god avslutning. Europes klassiker, «The Final Countdown», sitt introriff var lokketoner for å få ivrige tilhørere frem til scenen. Der sto de og hoppet og digget frem til sangen, og konserten var slutt.

Rune Kjelvik og Linda Arntzen. Foto: Bærkas-Buer.

Inntrykket jeg sitter igjen med etter denne konserten er at vi så dyktige musikere spille på scenen, men at de har mer å jobbe med på formidlingen. Både Nadja, Linda og Heine viste at de hadde en utrolig stemmeprakt, men frontfiguren i bandet ble notestativet de samlet seg bak. Da jeg så Stone Cold Fire for to år siden, med den gamle besetningen, var de et velsmurt maskineri og leverte som et skikkelig bra partyband. Det vi så nå var et band hvor alle ingrediensene var til stede, men som trenger å modnes litt for at alle skal bli varme i trøya. Uforutsette hendelser gjorde at bandet opplevde store endringer i uken før konsert. B.l.a ble trommis vokalist, og ny trommis ble hyret inn for anledningen. Det er ikke mange band forunt å ha trommis med stemme som Stone Cold Fires egne Heine. Stemmen står til terningkast seks. Vi går ut ifra at det vi savnet av attitude og energi fra bandet skyldes nevnte endringer. Kudos for bra gjennomført konsert.

Stone Cold Fire: Heine Løken (vokal/kor), Linda Arntzen (vokal/kor), Nadja Juslin (vokal), Rune Kjelvik (gitar), Patrick Svendsen (gitar), Tor Øyvind Gresholt (bass), Vidar Eilertsen (trommer), Mariann Dybedal (kor)

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer