Her er vi – glade og tilfredse over en deilig søndag – uten å måtte gjøre noe annet enn å ha det godt. Os er en deilig flekk på jord. Når solen skinner høyt på himmel – og det snart er mørkt andre steder, så nyter vi det nordiske lyset – det som nesten aldri tar slutt.
En søndag i fred og ro, det er da man kan nyte maleriene på veggene, stillheten på kontoret – og bare godta at det burde vært ryddet. Rot kan være avvæpnende – om man har en sjel som godtar det.
Og utenfor skravler to generasjoner Skjærpetta. Alle som en koser seg i fuglebadet og gleder seg til Oskokkens rause never med solsikkefrø.
Masse småfugler blander seg i leken. Hvor kommer de fra, tro? Og på den andre siden av huset, der er duene – ivrig kurrende. Men de blander seg ikke med skjærene av en eller annen grunn.
Jeg var heldig idag. Fikk noe ekte svineri til middag – en fet nakkekotelett – av den sort jeg har lengtet lenge etter. Kyllingfilet er bra, men i det lange løp er det riktig godt å ha noe mer utfordrende å sette tennene i. Eller «knivkjød» – som min elskede Bestemamma sa. Hun hadde ord for det meste. Jeg tenker til stadighet hvor heldig jeg har vært som opplevet henne. Hun var født i 1856. Hun var en livskunstner – som slapp vår tids liv med knapper. Så ble hun 101 år – og var klar. Hun holdt selv tale til den nære slekt som 100-åring og nøt både kylling og rødvin til jubuileumsmiddag.
Slike gode tanker kan også en dag på Os brukes til. Også fordi fortiden er en del av livet.
Petra har besøkt meg mange ganger idag. Bengaleren har ellers vært ivrig opptatt av å jakte på to veps. Skarp i blikket og med skjærende tenner ble det en livlig jakt. Uten hell. Men det kommer.
Jeg har en deilig grå og gammel sofa på soveværelset. Når jeg skal riste hverdagen av meg, så slanger jeg meg der.
Både jeg og kattepus liker oss der. Dagene har en tendens til å være gode der.
Petra og jeg er enige i at livet på Os er godt å leve.
Kommentarer