Denne herlige årstid, dere. Særlig om vi slipper så mye vind. Men gode dager har vi nå, uansett. Lyset, dere – det er så eventyrlig. Det vekker meg om morgenen cirka 06 – og byr meg en oppstandelse. Litt tidlig. Først en vennlig kaffekopp og tid til å summe kropp og hode. De fleste dager går det greit, om jeg ikke maser for mye. Bikkja er ute og luftes. Katta sitter på kisten i gangen og lurer på hvor lenge hennes yndlingshund skal luftes. Det får da være måte på. Er bikkja hennes treg i lortfallet? Petras mjauing når de store høyder.
Så der er hun. Endelig. Så styrter de sammen inn til min seng. Bikkja legger seg utstrakt ved siden av meg, mens katta skal massere mine mavemuskler. Sånn ligger vi da. Solen skifter vinkel litt. Så ligger plutselig tre dyr på linje – alle med hodet vendt mot solen: Tora, Lona, som katta ikke er like glad i hver dag, og Petra selv. Solen er deres samarbeidsfaktor og vårlige holdepunkt. Kjekt at solen er så morraglad.
Og vips, så er gubben selv på bena – på jakt etter nye og gode opplevelser. Hvor grønt er det ute i vår gardenia nå, tro? Er Skjærpetta i swing? Og pinnsvinet Arthuro, hvor er han kommet i den vårlige prosess?
Kommentarer