Jeg har så mange smykker samlet i mitt smykkeskrin.
Jeg har perler, sølv, steiner, og en edelstenring.
Smykker jeg aldri bruker, smykker som bare ligger der.
Smykker jeg selv har kjøpt, men også fått fra kjent og nær.
De ligger der i skrinet under senga i andre etasje,
de blir ikke brukt, støver ned med fjorårets reisedokumenter og bagasje.
Hvorfor bruke de når jeg har et annet skrin, med flere
hundre smykker, diamanter og rubin. Når jeg drikker
bobler så tar jeg de smykkene på meg, føler meg bedre,
finere, smartere, alt blir så mye klarere, når jeg bruker
smykkene fra akkurat dette skrinet.
På torsdag falt en diamant på gulvet, og den rullet og
rullet og rullet. Den stoppet aldri og forsvant under
sengen, den ble borte, faen hvorfor skjer dette meg?!
Så jeg fant frem det dumme skrinet, det dumme, dumme,
gamle, kjedelige skrinet, blåste vekk støvet og skjønte
fort at jeg har blitt frarøvet alt i det dumme gamle skrinet.
Var de egentlig så dumme de smykkene i det gamle skrinet?
Det kjære fine skrinet. Diamanter og rubiner forsvinner fra hodet
og jeg leter febrilsk og kjenner vemodet. Jeg ligger på sengen
og ser i taket, lengter etter smykkene i skrinet, det fine,
som hele tiden var der. Jeg tok det forgitt, forsto ikke hvor
mye det hadde betydd, fordi nå, akkurat nå savner jeg det så inderlig mye.
Så kjære dumme smykkene i skrinet som egentlig ikke var så dumme likevel.
Jeg får abstinenser av å tenke på at jeg ikke får brukt dere i kveld.
Så hvis dere finner veien tilbake, som jeg håper at dere gjør,
skal jeg drikke bobler og pynte meg med dere som aldri før.
Kommentarer