Byparken er for øyeblikket gjort om til en operascene. Ikke en tradisjonell en, for all del, så langt derifra! Det er ikke hverdagskost med trøyer og truser i ymse størrelser hengende pent til tørk som en del av scenebildet. Men så er det da heller ikke en ordinær opera vi får fremført i kveld. Det er Il Ciarlatano!
En liten monolog på trillende italiensk stilner publikum. Vi plukker med oss et par ord her og der, Covid blir definitivt nevnt, ellers er det ikke mye man forstår med mindre man kan italiensk. Men stille blir vi, og fasinert av mannen som så helt tydelig sitter i bakgården sin med et glass i hånden og det quiltede sengeteppet og den tidligere nevnte tørkesnoren som bakgrunn.
Det skramles og tutes utenfor. En støyende gjeng triller forbi vinduene. Vår mann på scenen lytter… kommer de hit, tro? Ja, jammen gjør de det! Den synges i ropert, skramles med trommer, tute, gitar og fiolin. Hele ensemblet kommer rullende inn på scenen som plutselig blir fylt med enormt mye! Mye lyd, musikk og ikke minst mye stemning! Brått er vi midt i en torgfest. På en eller annen måte er det system i rotet, musikere finner sammen, gjøglere, skuespillere og sangere setter opp scenen flytter rundt på kasser, henger opp scenetepper, ordner kostymer og publikummere. Ja du leste riktig: ordner publikummere. Er ikke alle som sitter på plassen de burde tydeligvis. Noen tas i armen og føres til et annet sted i salen, andres slenges over skuldra og dumpes ned på første og beste stol.
«Ladies and Norwegians!» Alle sitter nå på riktig plass, musikken har stoppet og en ny tirade med masse italiensk ruller fra en energisk herremann på scenen. Italiano (bla bla bla bla) Halden! (whohooo… bla bla bla) tutti (bla bla bla) GLADIATOOOOORE! (ooooo! Masse applaus!) Vi er helt med! Jeg nekter å tro at det er flertall av italiensktalende publikummere. Det fleste er nok som meg: lar seg rive med av den enorme energien og entusiasmen som strømmer fra scenen.
Vi skjønner jo at her skal man prøve å sette opp en opera. Med de midler man har. Og de folka man har.
Og for en opera det blir! Det er en enorm prestasjon av alle på scenen. Samspillet mellom de forskjellige aktørene, humoren og timingen! Det er så til de grader velgjort og fantastisk moro!
Det var under en scene i andre akt hvor jeg ble blåst av stolen over hvor dyktige de på scenen foran meg var. Den humoristiske timingen og mimikken til alle involverte i dødsscenen til Livietta var ikke annet enn spektakulær. Enkle små bevegelser som endres litt for hver gang de tror at nå må da dama ha dødd, gjør denne scenen nydelig og utrolig morsom. Legg til den presise samhandlingen mellom musikk og sang og du får perfeksjon. Ikke rart alle i salen koser seg.
Vokalprestasjonene drukner litt, for man glemmer man er på opera. Men for noen stemmer! Nydelige, varme og store, der de lulles inn i et teppe av humor.
For humor er det mye av! Humor laget av og med de på scenen og med publikum. Opp til flere i salen fikk æren av å delta i operaoppsetningen til den sprudlende gjøglergjengen fra Italia. Nøye utvalgt publikum ble satt til å bære kister og til være trær. Hvem har vel ikke drømt om å få den store rollen som «tre nr. 1» og «tre nr. 2» under lokale oppsetninger. Eller kanskje ikke. To heldige herremenn ble i alle fall plukket ut i dag. En av dem vår egen kultursjef.
Scenen utspiller seg. Det stjeles smykker fra en sovende «frue», tyvene blir oppdaget og jages. Hvor gjemmer man da smykkene? Jo, i buksa på «tre nr. 2». Publikum brøler av latter! Det er nok heller ikke hverdagskost for Kultursjefen å stå på en operascene med en trekvist i hver hånd og juveler hengende fra bukselinningen.
Det går bra til slutt. Med alle involverte.
Il Ciarlatano har bare høydepunkter. Du går inn med et smil og forlater salen med et glis og ømme lattermuskler. Man kan jo ikke annet av en opera hvor sopekoster, spillkort og rosa strømper kastes veggimellom. Hvor pause ikke er pause, men en helt egen del av forestillingen for gjøglerne til å selge deg en rolex (i rosa plast, special price!), lure deg for mobiltelefon og penger i terningspill eller skjenke deg med helsedrikk (heeeelt gratis). Hele ensemblet er i sving mellom rader av publikum. Det forsterker bare følelsen av at vi er med på torgfesten i den lille Italienske byen.
Det hele avsluttes surrealistisk nydelig bryllup i hvite lange underbukser og hvit nattkjole med mengder konfetti og kjærlighetserklæringer, felles skål rund langbordet, sang og dans.
Opera Østfold kunne ikke ha fått en bedre start på Fredriksten Operafestival enn Il Ciarlatano. En fantastisk sprudlende forestilling som treffer alle, samme om man er førstegangs eller erfaren operaganger.
Medvirkende:
Anna Manske, Livietta (mezzosopran)
Dietrich Henschel, Tracollo (baryton)
Adrian Schvarzstein, Facenda (Tracollo venn)
Thomas Höft, Fulvia (Liviettas venn)
Didac Cano, Factotum (akrobat)
Ensemble La Baldracca (aka Ārt House 17)
Michael Hell (musikalsk ledelse)
I dag fredag fortsetter Fredriksten Operafestival med barokkaften i Fredrikshalds Teater! Der får du se en rekke dyktige sangere, og dessuten et knippe eminente musikere. Siden blir det operanachspiel på Kulturhuset!
Hele programmet for Fredriksten Operafestival finner du her!
Kommentarer