Silje forteller om bakeriet

KanDusi har satt seg som mål å utforske Fredriksten festnings bygg i en artikkelserie. Som guide har vi fått låne den kunnskapsrike og sprudlende Silje Estella Haugerud, som brenner for festningen og dens historie. 

Det er mandag ettermiddag, og Silje kommer og møter meg på parkeringsplassen ved Fredriksten som avtalt. Jeg er spent, jeg vet at Silje er en vandrende historiebok når det kommer til festningens historie, og jeg lurer på hvor vi skal først. Vi går innom Magne Rannestad for å låne nøkler først.

-Vi skal til bakeriet! forteller Silje.

Vi sier ha det til Magne og går nedover mot bakeriet. Silje er en ganske nyklekka guide på festningen, og en svært engasjert sådan. Hun tok utdannelsen som privatist, etter å ha blitt smitta av historiebakterien på en guidet tur på festningen i 2017.

På vei til bakeriet. Her har mange bakere tråkka opp og ned de bratte brosteinsbakkene gjennom tidene.

Silje går først ned trappa til bakeriet og låser opp dørene. Vi går inn i det mørke rommet. Det er rart å være der når det ikke er julemarked, fullt av folk og luktende av brød og øl. Silje skrur på lyset.

Silje står i døra til bakeriet.

-Nå er vi under Prins Georgs Bastion, forteller Silje, og her er det bygd to hvelvinger. Dette er bombesikre rom, alle bastionene har bombesikre rom. Men det ikke alle vet, og som er kjempekult, er at dette faktisk er Norges eldste bakeri og bryggeri, så gammelt som fra året 1695.

Silje klapper på murveggen.

-Tenk at dette ble bygd på 1600-tallet!

Under føttene våre ligger det samme stengulvet som bakerne tråkka over den gang. Innerst i rommet på den ene langveggen, er bakerovnene plassert. De fleste av oss har sett dem i action under julemarkedet, da stekes det Karl XII-brød over en lav sko i bakeriet. Det er baker Halkjær som har dratt i gang denne bruken av bakeriet, og det er ikke bare bare å steke brød i disse ovnene.

Bakerovnene kunne steke 125 brød hver, så her gikk det unna med bakingen. Heldigvis, siden det var mye sultne folk som bodde på festningen før.

-Det tar evigheter å få disse ovnene varme, forteller Silje, og man må bruke haugevis med ved. Men før gikk ovnene døgnet rundt. Hver ovn tar 125 brød. Soldatene skulle ha 600 gram brød hver dag. På det meste var det 1500-1600 soldater her, og så var det omtrent to hundre slaver i tillegg. Men disse brødene var stenharde! Man måtte dyppe det i øl eller brennevin for å få det mykt nok til å spises.

Silje tar i et stativ som henger ned fra taket i svære jernkroker. På stativet ligger lange bakespader på rekke og rad.

-Oppå her hevet de brødene sine, forteller Silje, og etter det kildene forteller, så er dette originalt! Det er helt fantastisk!

Brødene ble lagt til heving oppunder taket. Bakstespadene er originale.

På den andre langveggen er det bygget nye hyller, men det var også hyller her i gamle dager. Der ble det vanlige brødet oppbevart. Innerst i rommet er det originale hyller på veggen. Silje går bort til dem, peker og forteller.

-Litt finere brød ble lagt til avkjøling her, det var ikke fullt så hardt som det andre brødet.

Hyller til finere brød. Fra 1600-tallet de også!

Vi går opp trappa til andre etasje, og inn i et fantastisk rom med buet tak.

-Her opp bevarte de råvarene til baking, forteller Silje, hengende i taket – for at ikke rotter og mus skulle få tak i det. Det er to provianthus på festningen, der lagret de all mat! I krigsår måtte de lagre mat til ett års beleiring for 1500 mann, i tilfelle festningen ble omringet. Og i 1814 skjedde det jo, da lå svenskene utenfor her i to uker.

Silje viser hvor de lagret mel og det de trengte til brødbaking. Råvarene ble hengt i taket sånn at mus og rotter ikke skulle starte etegilde i matlageret. Bakeren sjøl bodde i bakeriet.

Vi går mot trappa igjen, men stopper ved et lite vindu som sitter dypt inni muren. Muren skrår inn mot vinduet.

-Her sto det en liten kanon, forteller Silje og peker på det lille vinduet. Hvis svenskene skulle finne på å komme oppover bakken her, var det bare å skyte fra vinduet her.

Vi går ned i bryggeriet innenfor bakeriet. Silje går ned en kort stentrapp og peker inn på en liten innsjø inne i fjellet.

-Vannet fra fjellet pipler ut og inn her i denne cisterna. Her hentet de vann og brukte det til å bake brød og bryggeøl. Det var ikke akkurat god vannkvalitet, så hvis du drakk vannet ukokt ble du dårlig. Så de løste dette problemet med at de blandet inn gjær og krydder, og resultatet ble lettøl.

Silje forteller om cisternen i bryggeriet.

Vi beveger oss videre innover i bryggeriet. I murte hulrom står tønner oppstilt. Utstyret som står i bryggeriet i dag er ikke originalt, tønner og kar er kopier eller henta fra andre steder.

-Her ble det brygga øl, forteller Silje, og en soldat fikk utdelt 2,6 liter øl hver dag. Ølet hadde en holdbarhet på tre uker, så bryggeriet var i produksjon hele døgnet, akkurat som bakeriet.

I bryggeriet ble det produsert øl hele tiden, for man måtte jo ha øl for å få spist det der steinharde brødet.

Plutselig får vi selskap i bryggeriet.

-Se der er en diger padde, utbryter Silje.

En bryggeripadde. Kanskje han bor i cisterna? Uansett synes han nok vi er litt brysomme.

Vi går opp en trapp igjen, og kommer til nok et rom med buet tak i andre etasje i bakeriet.

-Nå står vi oppå bakerovnen, sier Silje, og her ser vi hvelvingene. Her oppbevarte de også råvarene som malt og humle til ølbryggingen!

Silje demonstrerer hvor hvelvingene ligger.
Over bryggeriet finner vi en rest fra en gammel utstilling om andre verdenskrig. Utstillingen er ikke åpen lenger.

-Bakeriet var jo i hvert fall et varmt sted, sier Silje ettertenksomt når vi låser oss ut igjen. Tenk så kaldt det må ha vært å bo her på festningen på vinteren! Og så all den dårlige maten, det er jo ikke rart folk ble sjuke. Det sies jo at det døde flere av bare å leve her på festningen, enn de som falt i krig. Det sier jo litt.

Les mer om festningen og dens historie på Facebooksiden Fredrikstens historier, og sjekk ut instagramkontoen deres fredrikstens_historier også!

Og følg med videre, jeg og Silje har bare så vidt begynt! Det kommer mer!

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer