Det ble bare sånn. Og ikke slik. Her ligger jeg på min aldersstegne Svanemadrass. Rører meg lite.
Min usvikelige underholder i disse møre tider er den opphøyde bengaler Petra.
Jeg har for lengst utnevnt henne til selskapsdame! Retten og sletten.
Hun gjør meg ideligen sin oppvartning. Tråkker, lukter. Har du tenkt å ligge der?
Og svarer jeg ja, så gnir hun bare hodet mot sengegjerdet og ser utforende på meg. Skal du ikke opp og brygge deg en tekopp engang?
Så er vi begge fysisk påtvunget vigør en liten stund. Begge hadde jo våre høyst nødvendige ærender.
Nei, Petra, min skulder er ikke til å sitte på i disse glatte januartider. Men du må gjerne danse ballett på nattbordet. Så skal jeg klø deg mellom ørene!
Var livet bedre nå, lille venn?
Om vi begge ligger musestille, så har vi det godt, serru, Frøken Selskapsdame. Ja, jeg vet du har aversjon mot ord med mus i. Jeg flørter absolutt ikke med andre enn deg.
Legg deg inntil meg, da.
Så ligger vi der, da. De to frendene. Det er bare gode timer med en prima selskapsdame!
(Sverre ramla på glatta og slo seg ganske bra i forrige uke)
Kommentarer