KanDusi har satt seg som mål å utforske Fredriksten festnings bygg i en artikkelserie. Som guide har vi fått låne den kunnskapsrike og sprudlende Silje Hansen, som brenner for festningen og dens historie. Denne gangen besøker vi Festningskroa!
Det er surt og kaldt vær når jeg og Silje møtes på Stevnesletta. Vi skal se nærmere på Festningskroa, eller Tøyhuset, som var navnet bygget gikk under før det ble omgjort til serveringssted på sekstitallet.
– Det er mange som tror at Tøyhuset var et sted man lagret uniformer og sengetøy, sier Silje, og det er jo ikke så rart med tanke på navnet. Men Tøyhuset var ikke et lagringssted for tekstiler, det var faktisk et lager for kjøretøy, verktøy og diverse militært materiell. Derav navnet «tøy».
Vi rusler på den nye gangstien som krysser plenen mellom parkeringsplassen og kroa. Silje har med seg en liten assistent på byggvisning i dag. Lille Eva henger og dingler i bæresele på Siljes mage, hun er med mamma på jobb.
– Man skulle kanskje tro at det er Forsvarsbygg som eier dette huset, sier Silje når vi nærmer oss inngangsdøra til kroa, de eier jo hele festningen. Men det er faktisk Halden kommune som eier dette huset.
– Tøyhuset ble bygd i 1831, fortsetter Silje, altså omtrent samtidig som kommandantboligen ble satt opp. Det er kanskje litt rart at begge disse bygningene ble satt opp på utsiden av festningsmurene, men det var fredstider den gangen. Norge og Sverige var jo i union, så man var ikke så bekymret for å bygge på utsiden av forsvarsverkene.
Selv om dagens festningskro ligner på Tøyhuset slik det ble bygd i 1831, er dette imidlertid ikke samme hus. Som mange sikkert vet, brant Tøyhuset ned i 1976. Bygget som står på samme plass i dag er en kopi, og ble oppført noen år etter brannen.
Akkurat som kommandantboligen ble Tøyhuset tegnet av arkitekt B.N. Garben, som står bak mange av byens empirebygg. Garben er kanskje mest kjent for å ha tegnet Fredrikshalds Teater, men han har også tegnet mange av festningens bygg. Klokketårnet og Ekserserhuset for eksempel!
– Tøyhuset sto mye tomt i første halvdel av 1900-tallet, sier Silje, og var ikke prioritert når det gjaldt vedlikehold og restaurering.
Inne på kroa møter vi et hyggelig ansikt, nemlig Solfrid Larsen, som i dag leier og driver Festningskroa sammen med Magne Rekstad. De åpner kroas dører for alt fra jubileer, bryllup, minnestunder og konfirmasjoner til konserter og festivaler, i tillegg til den vanlige kafédriften. Hun geleider oss inn i den hyggelige restauranten.
– Vi har sesong fra mai til august, forteller Solfrid, da har vi åpent hver dag. Når skolene starter igjen i august blir det bråstopp på besøkende, så da reduserer vi åpningstidene. Jeg har nesten glemt hvordan det var før covid, men det er sånn vi har drevet de siste årene. Lukkede selskap har vi jo hele året.
På femtitallet var det snakk om å rive Tøyhuset, men heldigvis tok kommunen over bygget i stedet. I 1964 ble huset restaurert, og bygget om til serveringssted.
– På 60-tallet ble Tøyhuset brukt til både restaurant og keramikkverksted, forteller Silje. Det var Arnold Wiig som drev keramikkverkstedet først, og så tok Øistein Ingebrigtsen over driften etterpå. Så på den tiden ble huset brukt daglig.
En kald desemberdag i 1976 brøt det ut brann i Tøyhuset.
– Det var rett før jul, forteller Silje. På dagen den 20. desember kom det en melding om at Festningskroa var i full fyr. Brannvesenet rakk ikke frem i tide, og bygget ble totalskadd. Det ble nesten helt nedbrent.
Ikke lenger etter brannen ble det besluttet at man skulle gjenoppføre bygget i samme stil som før. Størrelsen var man imidlertid ikke enige om. Etter noen års dragkamp mellom kommunen og Riksantikvaren, ble Kroa bygget opp igjen av Halden kommune, dog i en mindre versjon enn den opprinnelige.
– Huset er en tredjedel mindre, forteller Solfrid, så dette bygget er jo ganske mye mindre enn det opprinnelige. Hvis du ser på gamle bilder, så ser du hvor mange flere vinduer det var på langveggen på det gamle Tøyhuset.
Vi går en tur ned i kjelleren, gjennom garderoben og frem til et lagringsgrom med diverse. Silje leter som vanlig etter signaturer på veggene, men her er det ikke mye å finne.
Huset bærer preg av å ha vært serveringssted i mange år, i kjelleren finner vi alt fra gamle kassalappruller til stoler og bord som ikke er i bruk lenger.
– Det som er kult, sier Silje når vi har kommet opp i kaféen igjen, er at de har tatt vare på biter av treverket fra det gamle Tøyhuset. De ligger nede i Artilleribarakken i Indre festning.
De bitene har vi faktisk kikka på, Silje og jeg, den gangen hun viste meg Artilleribarakken for et par år siden. Der ligger det noen bjelker og utsmykninger i tre, forkullede og ødelagte. Det eneste som er igjen etter det originale Tøyhuset fra 1831, og et tidsvitne fra brannen i 1976:
Vil du lese om flere av festningens bygg? Det kan du gjøre her:
Kommentarer