Reza e i Ragazzi, Operafestivalens Grand Opening på Byparken fredag kveld
Operasjef Pål Scott Hagen ønsker velkommen, og gir ordet videre til en avslappet ordfører Fredrik Holm som gleder seg over en uke hvor hele Halden blir en kulturarena. Han gleder seg kanskje spesielt til denne konserten hvor han trekker fram likhetstrekk mellom Haldens musikkrebeller, punkerne, og operaverdens rebell Reza Aghamir som i kveld skal regjere på scenen i Byparken.
Så hvordan forklarer man en kveld med Reza e i Ragazzi (Reza og gutta)? Operaguttas klubbkveld med tilskuere og damebesøk, kanskje? For jeg får litt «Gentlemans club»-vibber av scenen. Det er satt opp flygel, noe store tunge skinnstoler, sofa, et bord med drikkevarer. Alt ligger til rette for gutta krutt som etter Pål og Fredrik sin velkomst kommer gående opp midtgangen gjennom publikum og inntar scenen. En enkel tone gis fra flygelet, en håndbevegelse fra Reza og Byparken fylles med herrestemmer som treffer sjela med full styrke.
Reza har en fantastisk tilstedeværelse på scenen. Musikken han tryller frem fra flygelet er engasjerende, sjelfull og altoppslukende. Sammen med solistene skapes det magiske øyeblikk som blir godt mottatt av publikum. Reza starter med å forklare litt om musikken, men kommer fram til at nei, hvorfor skal han det? «I’m not here to educate you, but to entertain you! Google it!” Og underholdt, ja det blir vi! (og google, ja det har jeg gjort!)
Det er en gjennomgående avslappet tone mellom Reza og solistene. Jeg sitter litt med følelsen at sånn her er det nok hjemme hos Reza får han får kompiser på besøk. De henger rundt piano og synger, tar seg en øl og slækker i sofa’n. Den «eneste» forskjellen er kanskje den eksplosive jubelen som fyller Byparken etter hvert nummer. Jubelen er fortjent for det er virkelig kremen av mannlige operasangere som synger for oss denne fredagskvelden. Repertoaret treffer publikummet og spenner mellom den tunge dystre stemningen til mer lekent og lett. Selvfølgelig med innhold av vakker kjærlighet og hva jeg vil kalle typiske tenor arier. Du vet, arien til den frustrerte hovedpersonen som helt tydelig har et dameproblem han ikke helt vet hvordan han skal løse.
Så kommer det damebesøk til gutteklubben, for man må ha litt balanse i alt det maskuline mener Reza. Om damebesøket for frustrerte tenorer til å bli rolige, vet jeg ikke, men glade blir de i alle fall og publikum får gleden av Lydia Hoen Tjores vakre, klare sopranstemme.
Det er ikke alt som må googles. Røvervisa for eksempel. Den skal det mye til om man ikke kjenner igjen. Så når Kasper, Jesper og Jonatan lister seg inn i en tragisk arie om død og fordervelse for å stjele bare det de behøver, så høster det gjenkjennende nikk og latter blant publikum. Avslutningsvis får vi den vakre Perlefiskerduetten som alltid treffer meg rett i hjertet. Med vekslende solister og alle mann på dekk på de siste strofene ble denne duetten bare magisk og jubelen sto i taket når siste tone fløt ut i salen! Applausen ville på en måte ikke gi seg, så første ekstranummer måtte avbryte applausen. La Traviatas drikkevise avslutter guttekvelden på en perfekt måte. Skål og peace out!
Reza Aghamir hadde med seg følgende kjekke operasangere på scenen:
Nils Georg H. Nilsen
Hallvar Djupvik
Kjetil Støa
Thor Inge Falch
Jørgen Backer
Jens-Erik Aasbø
Håvard Stensvold
Markus Bjørlykke
Kommentarer