I dag slipper Frank Skovrand plata På vei mot nye land. Tematikken er ganske så spesifikk.
– Dette er en plate som tar for seg historiske personer i Skandinavia som har gjort inntrykk på meg. Og som er tilknyttet Halden, på ulike vis. Det er første gangen jeg lager et konseptalbum, som i tekstforstand konsentrer seg om ett tema. Det har vært skikkelig morsomt.
Når Frank begynner å ramse opp hvilke historiske personer det dreier seg om, tegner det seg ganske raskt et nytt tematisk omriss. Evert Taube, Cornelis Vreeswijk og Bellman er alle visesangere hvis Frank har tolket i årevis, og som har betydd mye for ham.
– Jeg har skrevet en sang om Bellman, og den gangen han flyktet fra gjeld i hjemlandet i 1763, og havnet i Fredrikshald. Sannsynligvis holdt han til i Elvestredet, hos en luttmaker som bodde der.
Det er aldri blitt bevist, og det er delte meninger rundt, hvorvidt Bellman faktisk bodde i Fredrikshald den gangen. Men Frank er overbevist om at Bellman en gang residerte her, spesielt siden han har skrevet det selv i sine egne levnadsbeskrivelser. I låta spinner han videre på hvordan Bellman la viktige grunnstener for det som senere skulle bli musikkbyen Halden.
– I min tekst er Bellman med og grunnlegger den musikalske skapertrangen i Halden, forteller Frank.
Cornelis Vreeswijk er en viktig figur i Franks liv, det er naturlig av han har fått en egen låt på plata. Han hadde jo også tilknytning til Halden, ved sine mange besøk på byens scener. Flere ganger i regi av tidligere hotelleier Randulf Breistein. Frank har viet utallige timer på scenen til sine ypperlige tolkninger av visesangerens låter med Vreeswijk-bandet Pärs Polare.
– Låta om Vreeswijk tar for seg hans siste periode i livet, og vi får et bilde av han der han sitter alene på Gyllene Freden og reflekterer over sitt eget liv.
Men det finnes også folk i dette Skovrandske persongalleri som ikke har musikalsk bakgrunn. Sofie Johannesdatter for eksempel.
– Det er en kjempespennende historie. Et av de første historiske teaterstykkene jeg var med i handlet om henne, og denne historien fengslet meg fra den første gangen jeg hørte den. Disse barfotjentene, som kom over grensen, og gikk barbeint i dagevis for å spare skoa sine når de gikk til Lille Amerika, som Fredrikshald ble kalt den gangen. Mange kom jo hit for å søke lykken den gangen, det var vekst i byen.
En liten flaske gift er ennå ikke utgitt noe sted, men mange haldensere har allikevel fått gleden av å høre Frank fremfør den live. Dette var også låta som trigget ideen om et konseptalbum.
– Sofie Johannesdatter var den nest siste som ble halshugget i Norge, her borte på Kaken, eller Borgermesterløkken som det het. Dette er jo historie på sitt beste. Tre tusen mennesker møtte opp for å se, det var en seremoni! Mer høytidelig enn en begravelse skrev Aftenposten om begivenheten.
Alv Udda er også representert ved en låt på Franks plate. Dere vet, skogkjempen fra Femsjøen, med den elendige skjebnen. Karl den XII har også fått en låt.
Tidligere har Franks låter stort sett vært basert på stemninger, følelser og abstrakte tanker.
– Dette er en annen måte å jobbe på. Det er konkrete historier, om folk som faktisk har levd. Så nær som Alv Udda, men forfatteren Fritiof Bye har levd og er Haldenalibiet. Dette blir en måte å børste støv av skillingsviser på, sånn jeg ser det. Det er historiefortelling, av historier jeg ønsker skal leve videre. Derfor er formen på det litt skillingsviseaktig, dog i moderne form. For eksempel er alle låtene uten refreng.
Hvordan begynner du på en ny tekst?
– Det er veldig varierende. Plutselig kan det komme en tekstlinje til meg. Kanskje mens jeg er ute og kjører. Da må jeg stoppe bilen og kjøre inn på siden og skrive ned. Jeg har stoppet på E6 mange ganger jeg, for å skrive ned en tekstlinje. Jeg glemmer så fort.
Når Frank er i flyt, kan han skrive en låt på et kvarter.
– Da er det et eller annet som bare settes i gang. Det hender jeg må skrive om litt siden, men grunnoppsettet kan jeg gjøre unna på kort tid.
Å gjøre ferdig denne plata har imidlertid tatt tid. De siste årene har Frank brukt mange kveldstimer på diverse teaterscener rundt i Østfold.
– Jeg har ikke fått tid til å sitte og skrive tekster og leke meg i studio. Det har jeg lengta litt etter.
På vei mot nye land er spilt inn i Kleiva studio, med Anders Engen på trommer og Roger Morland på bass og Freddy Holm på diverse andre instrumenter. Blant annet Bouzouki, Synth og Harmonium. En slippkonsert kommer, men ikke helt ennå. Den som følger med får se!
Her kan du lytte til På vei mot nye land:
PS: Cornelislåta kan du faktisk få høre live, i kveld, hvis du vil! Pärs Polare spiller nemlig på Kulturhuset i kveld, for der er det nemlig Vreeswijk-aften.
Kommentarer