Morsomme Pernille

Pernille Sørensen var morsom foran mange, mange haldensere i kultursalen lørdag kveld. 

Lørdag kveld samlet haldenserne seg for å le i kultursalen. I to omganger. Hundrevis av haldensere trasket inn i kultursalen og slo seg ned med et forventningsfullt blikk mot scenen, i påvente av at en av Norges yppersteprestinner innen komikk skal entre scenen. Første forestilling er utsolgt, enda kultursalen har utvida med parkett. Det er mange som har lyst til å le av Pernille Sørensen i Halden. Jeg finner plassen min på parketten, og lytter til den eksalterte summinga i salen. Når Pernille Sørensen endelig entrer scenen, i buksedrakt og «galla-gymsko», er det til jubel og applaus fra publikum. En fyr til venstre for meg begynner å le før Pernille har fått ytra et ord. Vi skal ikke være et vanskelig publikum i kveld vi.

Hva er kultur? Pernille graver i greia. Foto: Ellen Midtfjeld.

Det skal handle om kultur. Særlig om høy og lav kultur.

-Mange mener jo at kultur skiller folket, sier Pernille i introen, og at det kun er de høykulturelle som prioriterer å bruke tid og penger på kultur – og at de lavkulturelle dermed faller utafor. Når jeg ser utover denne forsamlingen, så tenker jeg: Nei, det stemmer ikke. Her er det en god blanding av høy og lav. Spesielt her på første rad, masse blanda drops her!

Latteren runger over kultursalen.

-Men det spiller ingen rolle for meg altså, forsikrer Pernille. Det spiller ingen rolle for meg om dere vorset på Dom Perignon eller sniffa formfett før dere kom. Det viktigste er at dere er rusa.

Mer latter.

Kjøper man billett til første rad på standup har man på en måte bedt litt om det. Men Pernilles standup er ikke det verste showet å sitte på første rad på sånn sett. Ingen skal dras opp på scenen for å stå der til spott og spe og latter fra salen. Det drøyeste Pernille utsetter førsteradsfolket for er et lite tamburinoppdrag til en ung fyr som lydig gjør som han får beskjed om. Og så jangler hun med et ektepar på første rad, hvis frue faller innenfor det Pernille på et raskt øyekast bedømmer som høykulturell. Silkeskjerf. Perleøredobber. Vattert jakke. Pernille snur seg mot ektemannen.

-Men du derimot. Allværsjakke, olabukse. Hvis jeg skulle tippe nå så dreier det her seg om en høykulturell kvinne som har tatt med seg sin litt lavkulturelle mann på standup.

Vi ler og ler. Men vi ler jo ikke av ekteparet på første rad. Vi ler av oss selv. Det var ikke nok ikke mange som ikke følte seg truffet i salen etter endt standup lørdag kveld. Pernille sparker nemlig både hit og dit, hun serverer verbale kultur-karatespark i et forrykende tempo. Hun sparker seg sjøl på leggen et par ganger også, man må jo by litt på seg sjøl. Der er Pernille innmari raus. Det er treffsikkert, elegant og tørrvittig. Og folk i alle former og farger og samfunnslag får gjennomgå.

Pernille leter etter en som kan spille tamburin på første rad. Foto: Ellen Midtfjeld.

Nå er det jo sånn at jeg synes det er mest gøy når hun sparker oppover, for jeg personlig tenker jo at kultursnobbene kanskje fortjener en liten dask på hånda i ny og ne. Og det får de. Høykulturelle damer med tinnsmykker og assymetrisk hårsveis for eksempel. Eller Odd Nerdrum. Og Karl Ove Knausgård. Men det er jo unektelig morsomt når det går ut over bloggerne også. Så lenge det ikke blir gjort med en sånn hoven oppovernese. Og sånn hoven nese har jo ikke Pernille. Siden hun er standup-komiker befinner hun seg jo tross alt, etter egen mening, nederst på den kulturelle stigen. Nesten. Etter stripping og hundekamp.

Pernille kan danse. Hun kan både twerke og danse riverdance. Foto: Ellen Midtfjeld.
Og så kan hun spille piano. Med crocs og bind for øynene. Mens hun vitser samtidig. Nesten i hvert fall. Foto: Ellen Midtfjeld.

 

 

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer