Det fylles opp av innbudte gjester i Fredrikhalds Teater. I kveld er alt litt hemmelig, både gjester og forestilling. Hvorfor er vi her? Jo, på grunn av Inger Ånnerud. Har du vært på teateret har du sett henne, enten du er publikum, aktør eller dugnadsarbeider. Inger er hun som kan svare på alt, vet alt og har kontroll på alt. I kveld er Ingers kveld.
-Reis dere opp og gi en applaus til Mor Teater! sier Catharina Heide Amundsen fra scenen.
Inger blir geleidet inn i teatersalen til stående applaus fra publikum. I kveld skal hun få se en forestilling fra første rad, og ikke fra sin faste plass i trappa bak kulissene med lommene fulle av binders, sysett og annet man kan komme til å trenge i en krisesitausjon. Og for første gang er hun helt uvitende om hva som skal foregår på scenen. Det har Halden historiske Samlingers Kristin Søhoel og medprodusent og inspisient Catharina passet på.
Alt er hemmelig, akkurat som en presang skal være. Første hilsen kommer fra kolleger som oppsummerer Ingers rolle i teateret i diktform, levert med lun humor og glimt i øyet. De forteller og viser frem det nyeste tilskuddet til kulissene på teateret. Inger er nå for alltid en del av Fredrikshald teater. Ser du nøye på dørskiltet som er fremst på høyre side i scenebildet ser du et skilt. Der står det «Scenemester Inger Ånnerud»
Så kommer representanter fra byens teatergrupper og aktører innenfor revy, dans og musikk med sine hyllester, alt sydd mesterlig sammen! Juleselskapet, Inger og julestjernen har en lang historie og det er naturlig at det er nettopp julestjernen som er den røde tråd i forestillingen.
«Jeppe» (Marcus Hannestad) kommer sjanglede inn på scenen. Det er jo som kjent ikke greit å være Jeppe som blir piska rundt av kone, prest og fut. Da er det greit å ha Inger. «Hvorfor er ikke flere som deg, som legger armen om meg og gir meg kaffe!»
Jeppe avløses av to jenter med litt mer fremtidshåp. Hovedrolleinnehaverne fra «Annie» i Veslefrikks siste oppsetning, klemmer til med I morgen, før Pianostredet Figurteaters «Gunnar» får utfolde seg fritt med et dubbet stev som skranter litt i lip-synken. Mulig det var det som får heksa fra Reisen til julestjernen til å komme fram fra teaterets mørke kroker hvor hun leter etter julestjernen. Heksa sendes avgår de til Festningen, skremt bort av en gruppe dansere fra Halden Danseskole.
«Tante Sofie» marsjerer inn på scenen, også hun på leting etter julestjernen. Hun blir avløst av «Barbermester Sørensen» som igjen blir avløst av Knut Henriksen som i tillegg til å hjelpe «Sørensen» med vakre klarinettriller, hyller Inger med gode ord.
-Fine ord kan ikke sies for ofte, sier Knut. Og ta over etter deg blir som å hoppe etter Wirkola.
Et sammensurium av forskjellige aktører fyker av og på scenen.
Mange vil vise Inger hvor mye hun har betydd for dem når de har gjestet teateret. Vi føres inn i Et julekvad av den høye ånd (Geir Andersen) som med sine enormt lange bein kan lete etter julestjernen over bjelkelaget, ingen julestjerne i sikte, men han finner «Tres!». De tre damene fremfører klingende vakkert «I feel pretty» før vi alle hopper tre meter opp fra stolen når «Ebenezer Scrooges» gamle makker spretter opp fra gulvluka som et hvilket som helst troll i eske. Ingen julestjerne under scenen heller tydeligvis…
For å få roet hjertet slik at det kommer seg på rett plass igjen, sendes den ene Luciapyntede revydamen etter den andre ut på teaterets skråe bredder for å bringe frem latteren. Det klarer de, men det eneste de klarer å enes om seg imellom er at det er Inger som er teaterets stjerne.
Publikum får så fremført et nøye utvalgt utdrag av Fanny og Alexander fra Siv Stang før Juleselskapet kommer med sin takkehilsen til Inger. De har funnet julestjernen. Den er av det boblende slaget som de vet Inger liker. Halden kulturråd kommer med kvelden store, gledelige overraskelse. Inger Ånnerud, pensjonert scenemester for Fredrikhalds teater, blir tildelt Æresprisen for 2019 for arbeidet hun har lagt ned i teateret og jobben hun har gjort for kulturlivet i Halden de siste 40 årene. Diplom og sjekk blir overrakt til jubel og applaus! Dette har du fortjent, Inger!
Når Inger skal beskrives kommer superlativer på rekke og rad. Hun er også streng. Som gammel Bragist husker jeg god regel nummer 1 «Ingers ord er lov» regel nummer 2 «Gjør som Inger sier». Ja, alle som har vært innom teaterets historiske vegger har blitt holdt i øra av Inger. Streng, men ikke sint. Så langt derifra. Streng og snill, raus, omtenksom, løsningsorientert, rolig og blid er ord som går igjen. Alltid med en hjelpende hånd, være seg til kulisser, rekvisitter, kostymer, kaffekoking eller hjelp til dugnadsarbeidene foreldre i ballsalen. Inger har alltid kontroll og oversikt.
-De største stjernene kommer alltid til sist, sier «Barbermester Sørensen», før Onkel Tuka plutselig kommer vandrende inn på scenen.
Akustisk og flott fremfører de en julesang og en helt splitter ny låt til god stemning i salen.
Inger Ånnerud; hva skal teateret bli uten deg? Fra jobbstart i teateret som vaskehjelp i februar 1983 til å bli scenemester i 1990 har du omfavnet det du til tider kaller en møkkajobb. Jeg har selv vokst opp med symbiosen Inger/ Fredrikhalds Teater. Som du beskriver det har det vært et ekteskap. Et ekteskap du har gitt kjærlighet og omtanke, en «ektefelle» du har passet godt på og til tider reparert litt. Kultur-Halden er innmari glade for at akkurat du, Inger, har hatt den jobben og vært i det «ekteskapet». Det er fredagens overraskelsesforestilling og Halden Kulturråds Ærespris et bevis på.
Aktører som var med på å lage overraskelsesforestilling: Siv Stang, Juleselskapet, Halden historiske Samlinger, Veslefrikk, Tres, Revydamene, Halden Danseskole, Knut Henriksen, Pianostredet Figurteater, Marcus Hannestad og Onkel Tuka.
Produksjon: Halden historiske samlinger ved Kristin Søhoel. Medprodusent og inspisient: Catharina Heide Amundsen
Kommentarer