Planet Mastergod releasekonsert 28/4-24
Det er en stund siden sist karene i Planet Mastergod krøp ut at hula si nå. 5 år etter de slapp den mesterlige «There Are Snakes In These Woods», er de tilbake med nytt album; «When Dark Is Deepest». Det måtte markeres ordentlig, med releasekonsert på Aladdin Scene.
Det var god stemning i lokalet da vi ankom. Bandet hadde satt opp en innholdsrik og bra merchstand (så undertegnede var rask med å kjøpe den nye skiva på vinyl), og rundt oss så vi glade, feststemte mennesker klare for å innta litt tung og dyster tungrock. På kinolerretet bak scena så vi den småcreepy dama fra albumcoveret stirre på oss sammen med alle ravnene sine. Og hun stirret lenge. Konserten var annonsert til å begynne kl.21 på Facebook, men utfra antallet mennesker som var på plass til den tiden så var det lett å se at de kom til å vente litt. Da klokka var 22 hadde det kommet en god del folk, og dama på lerretet fadet over i en en video til introtapen…
Planet Mastergod entrer scene til jubel fra hjemmepublikumet og fyrer igang showet med «King of the Mountain Road», en av bandets eldre låter (fra «Rebel If Pushed» EPen). De gamle låtene var litt mer rett på sak enn det nye materialet og det er en god start for å fange oppmerksomheten til folk med denne med et godt riff og et punchy komp. Deretter fortsetter de reisen med en av singlene fra siste skiva, «Standing Up Dead». Faktisk spilte bandet nesten alle låtene fra den siste skiva. For meg var det mange ukjente låter, siden jeg ikke har hørt noen av låtene fra før, men jeg kan skrive under på at her var det mye bra. Bandet fortsetter litt i stilen fra det forrige albumet, med mange stemningsfulle partier, spennende og intrikat trommespill og stemmen til Lars Edvardsen som går fra sart og forsiktig til massive brøl.
Et stykke ut i konserten får vi servert en av perlene fra «There Are Snakes In These Woods», hvor bandet tar det hele litt ned og spiller «Dyret». For anledningen har bandet endret litt på arrangementet her og inkludert bass og trommer så den blir litt mer pompøs. Gitarist, Henning Skogh, spiller synth på denne og overlater gitarstemmen til Lars.
Sammen med «Dyret» var konsertens høydepunkt, «Venn». En sang som betyr mye for karene i bandet, og er skrevet til minne om Ole A.Holth, bassist i Edvardsens tidligere band, Dødt Løp. En godt definerende sang for bandet som varierte mellom stemningsfulle, Seigmen-aktige partier, til det mer brutale og med kveldens feteste riff. Denne sangen hadde alt og det virket som at bandet leverte med ekstra mye følelser på denne til minne om sin avdøde venn.
Jeg vil nesten si at bandet sluttet konserten litt tidlig, for det var på den siste låta, «Hey Hey Hey (fra debutalbumet «April Sweet Come In») hvor karene virket til å slappe mest av og kunne ty til litt publikumsfrieri. Og publikum var med. Det var god stemning gjennom hele konserten. Når man spiller på hjemmebane så dukker det jo opp en del kjentfolk, og det gjør stemningen litt mer intim og uhøytidelig. De valgte å avslutte uten ekstranummer, men kvelden var ikke over for bandet inviterte publikum over til Kulturhuset på nachspiel.
Planet Mastergod er fire dyktige karer som spiller mørk og stemningsfull rock. Kall det post-rock, kall det doom, stoner, goth… Eller bare kall det god musikk. De er supertighte i samspillet sitt og det skjer så mye spennende på alle instrumentene som skaper et svært lydbilde man kan drømme seg bort i. Visuelt sett så må man vel innrømme at de ikke gjør så mye ut av seg. Edvardsen er den som styrer showet, og man kan ikke la være å følge med på alt det spennende Nico Malcolmsen holder på med bak trommene. Sånn sett er jo Aladdin Scene et passende sted for et slikt band å spille, for da har man en stor kinoskjerm som kan stå for den visuelle underholdningen. Men utifra smilet bassist, Espen Jamne van Groningen, hadde om munnen gjennom store deler av konserten, så hadde de det nok ganske så moro.
Her kan du høre singelen «Suffer the Dead» fra Planets nyeste skive: When Dark is Deepest:
Kommentarer