Halden Quiltelags kreative og dyktige damer har samlet en rekke fine arbeider til utstilling og glede for oss alle! Lørdag og søndag kan du selv beskue utstillingen i Galleri Rød.
Torsdag ettermiddag finner jeg fem damer i full sving i Galleri Rød. Sirlig utført tekstilkunst pakkes varsomt ut av poser og esker, og henges opp på galleriets vegger. Alt skal være klart til lørdag, for klokken 12 åpner nemlig galleriet dørene for den nye utstillingen. På veggene henger alt mange flotte arbeider. Uttrykket er spennende, og varierert.
– Uttrykket er jo variert fordi vi er varierte, sier Trine Linnes. Men syr jo ut fra hvem man er, og vi er veldig mange forskjellige typer i quiltelaget. Noen er veldig glad i farger, noen liker å improvisere, og andre er mer opptatt av mønstre.
Trine er en av dem å følge mønstre, mens Wenche Anker-Rasch liker improvisasjon. Graffitiquilting heter denne teknikken:
– Jeg tar ofte utgangspunkt i en farge, forteller Wenche. Denne grønnfargen er jo en moderne farge, så da må dette få et eget uttrykk. Graffitiquilting er ganske nytt. Her har jeg tatt utgangspunkt i den grønne sirkelen, og så har jeg lagt den bort og jobbet med det andre. Pilene er sentrale, det er hovedmotivet i bildet. Etterpå har jeg improvisert og bygd videre ut fra det.
Torunn Lundemos quilteteppe er en hel historie. En svært personlig historie.
– Dette er historien om året 2006, forteller Torunn. Da fikk jeg slag. Dette er beskrivelsen av året som fulgte.
Teppet forteller om slaget, som kom som lyn fra klar himmel. Lenger ned på teppet er oppholdet på rehabiliteringssenteret på Drøbak også representert i en firkant.
– Vi gikk tur hver eneste dag på morgenen, da gikk vi rundt og så på alle de nydelige takene i Drøbak, det er alle disse små trekantene i midten av bildet. Så har jeg tatt med alle de fine tulipanene vi så da vi gikk tur. For dette var på våren.
Torunn peker på tulipanene i en av de indre firkantene.
Er quilten en slags bearbeidelse av det som skjedde?
– Ja. Og et bevis på at man finner veien videre. Ofte er en opplevelse utgangspunktet når jeg begynner å sy. Jeg bruker veldig sjelden mønster. Jeg bruker motiver og farger for å fortelle en historie. Håpet er jo lysegrønt, derfor har veien videre i midten av bildet blitt lysegrønn.
May-Lisbeth Ringsell er matematikeren i gruppa.
– Jeg liker å jobbe med mønstre, sier May-Lisbeth. Gjerne i smått format! Jo mindre desto bedre. Jeg synes det er morsomt å få det til å passe sammen, man må jo være veldig nøyaktig. Jeg er pirkeren, jeg koser meg med å sy bittesmått.
Lenger inn i lokalet holder Wenche på med å slå en spiker i et av Trines Linnes tepper. Trine holder det så høyt hun kan.
– Jeg er veldig glad i å brodere, forteller Trine, så jeg både broderer og quilter på det meste av det jeg lager. Jeg synes det blir fint, og det blir et helt annet uttrykk. Jeg jobber ofte etter mønster, men velger gjerne fargene selv.
Merethe Brækkes enorme, håndsydde (!) quilt henger innerst i gallerigangen.
– Dette teppet tok meg to år å sy, forteller Merethe.
– Merethe er rå på farger, sier Wenche.
– Farger gir jo masse glede, sier Merethe. Det gir energi. Jeg kan godt sy i sort/hvitt også jeg, men jeg er aller mest glad i farger. Jeg elsker å leke med farger.
Du bruker ikke mønstre?
Merete rister på hodet.
– Jeg synes det er lettere å være kreativ uten mønstre. Jeg elsker å kjøpe nye stoffer, og få inspirasjon av mønstre og farger.
Halden Quiltelag består av tredve kreative damer, som treffes to ganger i måneden for å sy og inspirere hverandre. Damene finner inspirasjon i hverandres prosjekter, og utveksler idéer og teknikker. Og alle har hver sin signatur, hver sin stil.
– Vi ser med en gang hvem av oss som har sydd et teppe, forteller Wenche, vi kjenner hverandres stil ganske godt.
Har du lyst til å bli imponert og inspirert? Da bør du ta deg en tur på Halden Quiltelags utstilling i helgen. Utstillingen er åpen fra 12 til 16 både lørdag og søndag.
Og dere, det er jo høstmarked på Rød denne helgen også, husk det:
Kommentarer