Jakten på produksjonslokaler

Kulturrådet har startet jakten på produksjonslokaler til Haldens rikholdige kulturliv, og går gjennom mulige bygg i byen med lykt og lupe. Denne gangen har de tatt turen innom Spinneriet.

Jeg møter kulturrådsleder Johnny Nilsen og styremedlem Jan Tore Harlyng på parkeringsplassen utenfor Spinneriet. Kulturrådet ønsker seg produksjonslokaler til kulturen, vi trenger lokaler til kor, teatergrupper, kunstnere og alle som driver i kulturfeltet. Det er stor mangel på lokaler! I dag skal kulturrådet sjekke ut Spinneriet. Kunstner Lars Paalgard møter oss utenfor Spinneriet. Lars er en av fjorten kunstnere som eier det ene bygget som tilhørte det gamle spinneriet ved fossen. Vi går rett inn fra parkeringsplassen og inn i en diger hall, med gedigne vinduer og flerfoldige meter under taket.

-Oj, utbryter Johnny, for et fantastisk lokale! Tenk å sette opp teater her!

Jan Tore nikker.

-Det å spille teater på en alternativ scene som dette er veldig morsomt, sier han.

Lars kan fortelle at hallen brukes av kunstnerne som holder til i kollektivet, blant annet til utstillinger.

En flott hall med nydelig lys, selv en sen januarettermiddag. På bildet ser dere kulturrådets Jan Tore Harlyng og Johnny Nilsen til venstre og kunstner Lars Paalgard til høyre.

En flott omvisning følger. Johnny, Jan Tore og jeg trasker etter Lars gjennom bygget, med øyne og ører på stilk. Lite ante vi om hva Spinneriets vakre mursteinshus rommet. For hvert rom vi går inn i gjør vi store øyne. Det ene atelieret etter det andre åpenbarer seg, her inne i Spinneriet lever og ånder et kunstnermiljø de fleste som fyker forbi på utsiden aner noe særlig om.

Jan Tore og Johnny lytter til Lars på omvisningen i kunsterfelltesskapet.

De store hallene har blitt delt opp med lettvegger, slik at kunstnerne kan innrede og legge til rette for atelierer og kontorer. Vi stikker innom Lars’ atelier. Lars jobber som billedkunstner og musiker, og arbeider for tiden mot en utstilling i Oslo. Men Lars har drevet mye med musikk også.

-Vi har et band blant kunstnerne her som vi har kalt for Hullkortensemblet. Det var mange hullkort som lå igjen her etter tidligere produksjon, og vi dechiffrerte dem og gjorde dem om til musikk. Så vi spiller tepper da.

Johnny og Jan Tore slår opp latterdøra.

-Veldig bra, ler Johnny.

Hullkortensemblet har faktisk gitt ut en plate!

Et kunstnerkollektiv-kjøkken! Koselig, ikke sant?

Spinneriet er kanskje ikke så aktuelt som produksjonslokale per i dag, mest på grunn av at det faktisk er fullt. Det er kunstnere i hvert hjørne av bygget. Vi går gjennom hele huset. Johnny begynner snart å gløtte mot nabobyggene også, så snart vi nærmere oss et vindu. Kan det være noen aktuelle rom der?

Det ble kanskje ikke napp for kulturrådet akkurat denne gangen, jakten på produksjonslokaler fortsetter. Men en mulig scene for et teaterstykke har man da muligens avdekket!

-Konklusjonen etter å ha gått her er jo at disse lokalene er helt fantastiske, sier Johnny. Men de er jo opptatte dessverre! Det var uansett moro å se hvor mange kunstnere som holder til her, det er jo et stort kunstnermiljø her. Tenk å få til noe som dette nede i byen! Jeg tror på det å samle folk på ett sted, det får synergieffekter og er positivt for miljøet.

Kommentarer

kommentarer