4.januar skrev haldenseren Ramona Synøve Bakke Olaussen et ærlig innlegg om at hun ikke har råd til tannlege og konsekvensene av det. I innlegget rettet hun spørsmål til Statsminister Erna Solberg om hvorfor ikke tennene er en del av kroppen når det kommer til offentlig helsetjeneste.
Ramona har beskrevet en hverdag med mye smerter i tennene og psykiske utfordringer med å takle det. Hun appellerer til politikerne om å tenke gjennom hvordan tannhelseordningene er lagt opp og ta hensyn til at folk er forskjellige.
– Kjære Erna. Kan du svare på en ting? Hvilket regnestykke har dere hatt foran dere når dere har satt like satser for høytlønnede, som lavtlønnede, enslige foreldre og uføre? At tannlegeprisene er det samme uansett lønn, eller trygd? Hvordan har dere fått det til å gå opp? Jeg får det i alle fall ikke til.
Vi utfordret Statsminister Erna Solberg til å svare på innlegget til Ramona Synøve Bakke Olaussen. Men beskjeden var at dette fagfeltet hørte til Helse- og omsorgsdepartementet. Derfra har vi fått et svar fra statssekretær Lisbeth Normann.
– Barn og unge opp til 18 år får i dag gratis offentlig tannbehandling. Voksne må i hovedsak betale selv, men det finnes en rekke støtteordninger. Det har i mange år vært bred enighet på Stortinget om denne tannhelsepolitikken. Denne regjeringen har vært opptatt av å utvide tilbudet til pasientgrupper som opplever store tannhelseproblemer, forklarer Normann.
– Samtidig har vi som politikk å lage bedre skjermingsordninger for personer med lave inntekter og høye behandlingsutgifter. Det mener jeg vi har lykkes godt med. Vi ser at Folketrygdens stønad til tannbehandling for voksne har økt fra 1 290 millioner kroner i 2013 til 1690 millioner i 2015.
Ramona er ikke overrasket over svaret fra statssekretæren i Helse- og omsorgsdepartementet.
– Det er det samme svaret de bruker til alle spørsmål om tannhelseproblematikk. I min situasjon så hjelper det svært lite med skjermingsordninger fordi at selv med refusjon så blir omfattende tannlegebehandlinger for kostbart i forhold til inntekt, forteller Ramona.
– Hvis man samtidig har tannsmerter som ikke er under refusjons-ordning som for eksempel tenner knust av gamle fyllinger har man ikke penger til å få den hjelpen man trenger. Det resulterer i at man må gå med store smerter over lange perioder, gjerne i flere år, fordi man ikke får mulighet til å få skikkelig behandling. Jeg vet at mange, inkludert meg selv må gå med «midlertidige» fyllinger, da man ikke har råd til varige fyllinger eller krone.
Hun mener at politikerne ikke tar innover seg alvoret dette utgjør for veldig mange mennesker.
– Det er mulig at ordningen de mener de har lykkes så godt med tar seg best ut på papiret. Det finnes selvsagt de som får den behandlingen de trenger. Men virkeligheten for et stort antall mennesker forteller noe helt annet. Jeg har fått mange fortvilte henvendelser fra folk om lignende historier og jeg tror tannhelseproblemene i Norge er mye større enn de fleste tror.
Kommentarer