Mange fant veien til Brygga Kultursal og premieren på «Korps» søndag kveld. I halvannen time fikk vi servert humor, ungdomskjærlighet og voksenbekymringer. Alt godt blandet sammen og ispedd musikk fra våre lokale, unge korpsmusikanter.
Det ble fort klart for meg at jeg med min korpsbakgrunn satt på feil side. Humoren som var rettet mot salen var tydelig beregnet på foreldre av korpsmusikanter. Jeg burde tatt med meg mamma og ikke sønnen min. Hun hadde helt klart nikket og ledd sammen med resten av korpsforeldrene over dugnadsjobbing på loppemarked og påpass av andres unger under turer og seminar.
I «Korps» følger du Silje og Emil gjennom et korpsår. Alt fra høstkonserter, loppemarked, 17.mai, NM og alt annet innimellom. Alle øvelser, personlige relasjoner, kjærlighet, ungdomsproblemer, festing, vennskap og engasjement. ALT hører med i et korpsår, og skal man tro Emil tilsvarer det 210 korpsrelaterte timer pr musikant.
Silje begynte frivillig, Emil begynte «frivillig». Vi møter Siljes foreldre, en smule uengasjerte og ser helst at dattera ikke spiller i korps i det hele tatt. De er rake motsetninger til Emils mor, en korpsveteran som brenner for ALT som har med korps å gjøre. I løpet av korpsåret slites det ut en dirigent og enn kommer til. Andre karakterer vi møter er nabokona i rekkehuset hvor Silje bor som klager opp til flere ganger på grusomme lyder fra klarinettøving vegg i vegg med soverommet hennes, og bygdas gamlefar som prøver gang på gang å levere fra seg leksikon på loppemarkedet.
Det imponerende i det hele er at alle disse rollene spilles av to personer. Marsjerende rundt i uniform klarer Ragnhild H. Myntevik og Martin Hovland med enkle endringer i fakter, dialekt og små rekvisitter å være både engasjerte og uengasjerte foreldre, dirigenter og forelskede korpsmusikanter.
Det er Halden Skolemusikkorps og Idd Skolemusikkorps som sammen gir oss kveldens musikalske perler. Min gamle marsjfavoritt, «King Size» ble spilt når korpsåret kom til 17. mai og sønnen min satt som et tent lys under forstillingens NM-spilling hvor de dro på med et kjempetøft «Pirates of the Caribbean»-tema. Der det i stykket ble servert humor som gjorde oss oppmerksom på foreldrene i salen var det også scener som gjorde oss oppmerksomme på småsøsken. Det kysses! Helt åpenlyst og utildekket! To ganger!
Dempa «æææææsj» hørtes gjennom salen og hodet til sønnen min gjorde sitt beste på å skru seg ned mellom setet og armen min. Bare vent, snart er det småsøsknene som er med og tar del i korpsåret. Da skal man ikke se bort ifra at det kan bli en korpskjæreste også.
Originalproduksjon og idè er fra Teater Innland og det er Knut Nærum som har skrevet manus. Nå er det Østfold Kulturutvikling og Akershus Teater som tar denne forestilling en på en rundtur i Østfold og Akershus. Sammen med lokale korps spilles «Korps» fram til førsten av november.
Alle foto: Hanne Bærkas-Buer.
Kommentarer