Fredag 16. desember skal Göttemia feire tjueårsdagen sin på Aladdin scene! Det blir stas!
Det begynte i Indre Østfold, akkurat rundt starten av et nytt århundre. Laurits Mosseby forteller:
– Året er 2001, i Eidsberg kommune, en gjeng tenåringer som ikke er spesielt gode i verken orientering eller fotball føler seg ganske malplassert i en kommune der du helst må være ræggær eller idrettsfantom for å passe inn. To slæsker, bøller og skoletapere ved navn Roy Arne og Ole Laurits har kjent hverandre siden barnehagen, de har en felles kjærlighet for musikk. Det går mye i Camaros, Deep Purple, gammal Pink Floyd, Dead Kennedys, Velvet Underground, Beatles og Ramones.
Roy og Ole spilte sammen i de kortvarige banda Kautokeino Killers og Kækkerlækks.
– Vi følte oss som de eneste i hele Eidsberg som likte alternativ rock. Samtidig, i storbyen Mysen, hadde noen andre slabbedasker vokst opp i mysens forkvaklede bedehusmiljø klart å komme seg på Disippelpunk-festivalen, der de ble helfrelste etter å ha sett bandet Silver.
Roy og Laurits får med seg Kristoffer, Christer og Glenn, og lager band. Men Göttemia ble ikke Göttemia før senere i løpet.
– I starten hadde vi navn som High Fidelity Fart Club og Long Gone Losers. Vi hadde ingen annen plan enn å spelle rock.
Etter noen år med tilfeldige demoinnspillinger og konserter flytta Christer og Laurits til Halden. Etter hvert fikk de med seg Magnus Nymo og Stig Buckholm på trommer, og dessuten Ola Gjersdal på gitar. Ti gitarister var innom bandet i disse åra.
– Først da Roy kom tilbake, falt bitene på plass. Magnus Nymo sa: “Jeg slutta i Göttemia, og jeg tror det var mest fordi jeg synes Glenn var masete, og at låven var kald og det var enklere å sitte i leiligheten min i Halden og røyke sigaretter». Barnslig! Men det var uansett alltid Roy som skulle være trommis, så da han kom tilbake til Halden ble Göttemia seg selv igjen.
I 2006 og 2007 ga Göttemia ut sine første offisielle utgivelser, og dro på sin første utenlandsturné til Finland og Baltikum.
– Samtidig starta vi vårt eget plateselskap sammen med band som Fork, Lucky Malice, Freedumb etc. Vi jobba alle litt på kryss av hverandre med diverse band og utgivelser, som bandene Vaya Con Satan, Hans Majestet Kongens Garde og samlealbumet I Dont Wanna Be A Part Of Your So Called Punk.
Årene gikk og Göttemia hadde satt kursen. De fortsatte i samme retning med årlige turneer og utgivelser, og hadde generelt svært lite interesse i hva andre syntes eller tenkte om det de drev med.
– I 2013, etter et par svært mørke år som toppa seg med innspilling av et album i Berlin, så var det stopp for flere av oss, og Christer orket ikke mer av en humor/livstil som hadde blitt stadig mer destruktiv. Med at han slutta hadde vi egentlig tenkt til å gi oss. Vi hadde bare én konsert igjen som vi ikke gadd å avlyse (i trass), da tok vi med oss en fire år yngre kar vi hadde møtt på en av våre konserter på Rockehuset mange år i forveien; Ricky Julian Munkeboe Norum. Ricky kunne alle sangene fra før, så konserten gikk ganske bra. Siden vi hadde øvd såpass lenge som trio, tenkte vi; drit og dra, vi fortsetter! Vi dro rett i studio og spilte inn plata Trigger Happy Fat Family:
Etter innspillinga fortsatte ting plutselig å rulle allikevel. Göttemia fortsatte å leve.
– Men stemninga har blitt litt hyggeligere, og under pandemien fikk vi laga to plater. En av de er Other Uplifting Music About Noble Men som vi “slipper” på jubileumskonserten, og neste plate er snart klar til å gå i trykken.
Eks-trommis Magnus Nymo om Göttemia:
«Fork og Göttemia turnerte rundt i Europa i en årrekke, og det er der jeg har både de morsomste og mørkeste punkbandopplevelsene mine fra. Det er litt som å ha klatret et fjell sammen men noen. Uansett om det nesten går helt feil, og uansett om noen nesten blir tatt av snøskred og kanskje nesten fordi folk mer eller mindre mister seg selv og man sitter fast i det, så vokser man sammen og blir ordentlig nære, og de varme øyeblikkene blir ekstra spesielle. Det er noe ekstremt kult med Göttemia og hvordan de aldri slutter. Det er ikke stahet eller prinsipp. Det er mer som om de er alltid husker på å ta oppvaska. De møter liksom alltid opp på øvelokalet, og lager nye låter og spiller konserter og holder liv i bålet uansett om alle andre glemmer å gjøre de hverdagslige greiene. Etterhvert skulle alle spille stonerrock eller emo eller flytte til Oslo, og selvom det er helt greit og til og med viktig at folk finner ut at de vil gjøre andre ting og finner seg selv utenfor punkrock, så er det noe ekstremt verdifullt med et band som Göttemia som er på øvern tirsdager og torsdager,og ganske regelmessig et eller annet sted spiller på fredager eller lørdager.”
Oppsummér tjue år med Göttemia med tre ord?
– Opplevelser, lærdom og slit.
Fredag blir det bursdagsfest for tjueåringen på Aladdin. Gjestene! Gjestene blir som følger:
Live Aids: Støyrock fra Oslo – Christer Jensens nye band.
Lucky Malice: Punk fra Halden – ⅔ Malice har spilt i Göttemia, vi har gitt ut et splitt album sammen, og prøver å hjelpe hverandre på veien.
Fork: Et band vi har spilt med på utallige turneer. Alle medlemmene i Fork har vært med eller steppet inn i Göttemia.
Coppa: Tre fine Ungdommer fra Rockehuset i Halden. Det er noe veldig spesielt og fint med å fortsatt kunne føle at man appellerer og kan inspirere unge mennesker selv om man begynner å dra på åra.
Göttemia 2: En passe dårlig idé vi fikk med at det hadde vært morro å sett seg sjøl spille live. Eks medlemmer av Göttemia som spiller gamle Mia-låter.
Avfall: Bandet til faren til Roy, en rå kæll som spiller trommer!
Gjester:
Eimund Aadahl, Karine Brække, Henrik Næss Diesen, Bjørn Magnus Stefansson, Hans Uhre, Mats Henrik Hansen, Knut Oscar Nymo, Coppa, Christer Jensen og Ole Theodor Solbakken..
Kommentarer