Til helgen kan du se Bjørn Edvard Fasts fine gatefoto utstilt i Rosenlundsalen på Konservativen. Alle fotografiene er tatt i perioden 1985- 1991.
Interessen for foto ble vekket i Oslo på midten av åttitallet.
– Jeg jobba i et fotoagentur i Oslo, forteller Bjørn Edvard, der solgte de alt fra linsepapir til skikkelig fete kameraer. Jeg kjøpte en bitteliten Minolta til importpris, og den gikk jeg rundt og tok bilder med. Av fugler i motlys. Frostroser. Masse frostroser. Lerker høyt i sky. Det var begynnelsen.
I en bokhandel oppdaget Bjørn Edvard tre små fotobøker i pocketformat av tre kjente fotografer, Henri Cartier-Bresson, Robert Doisneau og Josef Koudelka.
– Det åpnet fotoverden for meg. Det var svarthvite gatefoto i små format, av folk i alle slags dagligdagse situasjoner. Det var mye humor, og alvor selvfølgelig, alt med en sterk grad av humanisme. De fortalte liksom historier om folk, med respekt, empati, jeg følte jeg lærte noe om mennesker ved å se på de bildene. Det var verdig. Og jævlig fint. Jeg ville også gjøre sånn.
Bjørn Edvard forsto at han måtte få seg et bedre kamera. Han kjøpte seg en Contax 139 quartz. Et bra kamera. Og en 50mm linse, for det var det Cartier-Bresson hadde brukt. Det ble en Zeiss 50mm 1.4, et skikkelig bra objektiv. Til importpris. Så bega han seg ut i Oslos gater for å fotografere.
– Jeg slutta med frostroser, og begynte med folk. I Oslos gater. Jeg trava rundt i gatene alene. Jeg var vettskremt.
For hva?
– For at folk skulle bli forbanna for at jeg fotograferte dem.
For Bjørn Edvard var det noe magisk i det å se seg rundt, og lese situasjonene han så på gata i Oslo.
– Jeg måtte tolke det jeg så, og hvis jeg trodde jeg så et øyeblikk som kunne bli til noe, så var det bare å finne frem kameraet og få det i fokus raskt. Og så ta bildet, og late som ingenting. Jeg hadde kanskje bare noen sekunder på meg hvis jeg skulle få fanget akkurat det øyeblikket, og fortalt akkurat den historien. Det var ganske intenst.
Hendte du ofte at du så fine øyeblikk du ikke fikk tatt bilde av?
– Hele tiden. Ofte når jeg ikke hadde med meg kameraet også. Men det å holde på med gatefoto betød mye for meg i den tiden. På mange måter fikk jeg et alibi for å bo i Oslo, jeg gjorde jo noe der. Jeg hadde et oppdrag.
Bjørn Edvard tok bilder av folk på gata til og fra i seks år.
– Det var egentlig en kort periode i livet jeg holdt på med dette. Jeg tok egentlig ikke så mange bilder, men det var en fascinerende og spennende tid.
Nå har Bjørn Edvard printet ut tjueto bilder som han vil vise frem. De fleste av bildene er fra Oslo, noen er fra reiser han har gjort andre steder.
Jeg får se noen av fotografiene. Hvert eneste bilde forteller en liten historie, en av de mange tusen historiene som ble fortalt på akkurat den dagen i tiden. En mann som sitter på en benk, litt forslått. En eldre fyr på Karl Johan, plutselig omringet av tidens pønkere. Frognerfruer på en av byens byggeplasser, med hvite perler og hvite pensko, de passerer en av byens mindre fjonge fyrer. Han spiser is, sittende på en betonggris.
Skal du på denne utstillingen; sett av tid. Disse tjueto bildene kan man dvele ved ganske lenge. Jeg får se mange, men ikke alle. Jeg gleder meg til å se dem igjen, og til å få dvele ved dem jeg ikke ennå har sett.
Nå skal Bjørn Edvard henge opp bildene sine i Rosenlundsalen. Der skal de henge en hel uke, og du kan komme og se på dem lørdag og søndag. Og uka etter.
Det blir underholdning også, på åpningsdagen. Med Oslobandet SVÅNE; et band Bjørn Edvard liker.
Utstillingen er åpen følgende dager:
Lørdag 25/9
Søndag 26/9
Torsdag 30/9 – søndag 3/10
Kl. 12-17
Kommentarer