Feirer ti år med synth

Lørdag 30. mars markerer haldenbandet Supercraft 10-årsjubileet for sitt første album med en konsert på Mikrobryggeriet. 

Det haldenbaserte synthbandet Supercraft er store i Tyskland, men her hjemme er det ikke så mange som har hørt om dem. Om en uke skal de feire at det er ti år siden de slapp sitt første album med en konsert på Mikrobryggeriet. Jeg tar meg en tur til Supercrafts øvingslokaler ute på Isebakke for å høre hvordan bandet ligger an før jubileumskonserten. Idet jeg åpner ytterdøra til det tilsynelatende forlatte lagerbygget hører jeg synth-lyden. Jeg følger den til jeg skjønner at jeg er ved riktig dør.

-Kom inn, ropes det fra innsiden når jeg banker, og jeg lukker meg inn.

Fire mannfolk hilser meg velkommen fra halvmørket i øvingslokalet. Her har vi Geir Johansen og Thomas Hansen, som utgjør selve Supercraft-kjernen, men også Kim Lunner og Magnus Berger, periodevis innleid som henholdsvis keyboardist og bassist.

Rommet er fylt til randen med instrumenter, høyttalere, lysutstyr og ledninger. I tillegg har gutta skviset inn et par sofaer og et sofabord. På gulvet ligger ungdommen i bandet, Magnus og drar i en ledning. Det støyer og piper i en høyttaler, gutta prøver å bli kvitt en ulyd før øvingen tar til.

-Vi har muligens et jordingsproblem, sier Geir til meg og klør seg i hodet.

-Prøv å ta ut strømmen, sier han til ungdommen på gulvet.

Etter diverse forsøk på å plugge ut og inn ledninger minsker ulyden noe. Gutta slår seg til ro med det og slenger seg ned i sofaene for en prat.

10 år siden første plateslipp

Lørdag 30. mars skal de altså ha konsert på Mikrobryggeriet, og anledningen er 10-årsjubileet for bandets første plateslipp. I 2009 slapp de nemlig sitt aller første album; Things We Do.

Supercraft så dagens lys i 2007. Men Geir og Thomas laga musikk sammen lenge før det. Det starta med et garasjeband. Thomas og Geir var fjortiser, og spilte sammen i et progrock-band som covret blant annet DumDum Boys og The Cure. Militærtjenesten satte en effektiv stopper for bandaktiviteten i en periode, og når Thomas og Geir gjenopptok det musikalske samarbeidet i 2007 falt valget på å lage synthmusikk.

Geir og Thomas begynte å produsere musikk. De la ut musikken sin på MySpace, og det gikk ikke lang tid før noen tok kontakt. Det tyske synthbandet Channel East sendte en melding, de lurte på et konsertsamarbeid med Supercraft. Det ledet til Supercrafts første utenlandskonsert.

-Den aller første konserten vi hadde i Tyskland var på en klubb som heter K17, forteller Geir. I Berlin. På den tiden var det sånn at alle tyske synthband med respekt for seg sjøl måtte ha en gig på K17 på CV-en sin.  K17 var svært. Vi spilte sammen med to tyske band den kvelden, og vi var det ukjente bandet fra Norge.

Etter at de hadde spilt ferdig gikk Thomas og Geir backstage for å slappe av.

-Mens vi satt der kom det en fyr inn backstage, forteller Geir, han presenterte seg som André fra det tyske plateselskapet Codeline Records. Fyren var ganske kort og konsis, han sa bare: I make record with you next year, ok! Så ga han oss to tomler opp og gikk.

Tilbake satt Geir og Thomas, ganske så perplekse.

-Vi dro jo ikke til Tyskland med intensjon om å få oss platekontrakt, sier Thomas, det var ganske sjukt. Vi dro ned på fredag som et hobbyband og kom hjem med kontrakt i lomma mandagen etter. Det var helt hinsides egentlig.

Salgsuksess og konserter

Thomas og Geir dro hjem og plukka ut låter til debutalbumet. I 2009 gikk den første plata i trykken. Plata ble distribuert også i USA, og havna på topplistene både i Tyskland og USA. Albumet ble raskt utsolgt. Supercraft var i ferd med å få seg en real fanskare, men her hjemme var det ikke så mange som visste om dem. Siden den gang har det blitt tre fulle album, tre singler og en EP, og en haug med re-mixer. Salgstallene har vært gode hele veien. Og det har blitt mange konserter, først og fremst i Tyskland.

Er det rart å være så store ute i Europa, og såpass ukjente her hjemme?

-Ja, det er jo litt rart, sier Thomas. Når vi spiller i Tyskland for fulle hus vet vi at hver eneste løk i lokalet kan alle tekstene våre, og mest sannsynlig har brukt masse tid på å diskutere tekstene våre også. De er hardcore fans. Når vi spiller her i byen er vi heldige hvis vi får halvfullt lokale. Mange har aldri hørt om oss en gang. Men vi er jo klar over det og vi er vant til det. Markedet vårt er jo egentlig ikke her i Norge. Det er jo Tyskland som er det største markedet vårt.

Men det finnes uutnyttede markeder ute i verden for Supercraft.

-Russland for eksempel, er potensielt et stort marked, forteller Geir. Vi vet at mange russere hører på musikken vår, både lovlig og ulovlig. Så vi har begynt å leke med tanken på å lage en turné i Russland. Vi er i dialog med plateselskapet det, men ingen ting er bestemt ennå.

Hired guns

Supercraft er Geir og Thomas, men innimellom har de med seg Kim på keyboard og Magnus på bass. I 2012 begynte de å leke med tanken på å endre dynamikken i bandet.

-Vi ville teste ut et nytt konsept, forteller Geir. Vi var alltid to på scenen. Thomas var jo vokalist, og jeg var han kule fyren i bakgrunnen, ja, syns jeg sjøl da.

De andre flirer. Geir fortsetter.

-Vi ville ha en annen symmetri på scenen, og da var det Magnus som fikk æren av å teste ut det. Det er gøy å ha med seg folk som Magnus, som hører mye på metal og pønk. Det blir litt sånn veldedighetsarbeid fra vår side. Når han spiller med oss så ser han lyset på en måte, så er han tilbake i mørket igjen etterpå. Det er vårt bidrag tilbake til samfunnet kan du si.

Magnus flirer og rister på hodet.

-Jeg er jo egentlig hyra inn i Supercraft for å dra ned gjennomsnittsalderen, sier Magnus, til latter fra de andre. Men jeg har likt synth lenge. En av de første låtene jeg lærte meg på bassen var Lovecats med The Cure. Jeg hører mest på punk og rock hjemme, men i de periodene jeg spiller med Supercraft er det synth jeg hører på.

-Jeg hørte ikke så mye på synth før jeg begynte å spille med Supercraft, forteller Kim, men jeg har blitt inspirert av dette her. Jeg var med som trommis på en turné i Tyskland, da ble jeg bitt av basillen. Jeg synes det er moro å komme innom og spille med Supercraft.

Klink klonk

Hvordan vil dere beskrive musikken deres, til dem som aldri har hørt den før?

-Det skal vi la Magnus si noe om, sier Thomas og nikker mot gulvet der Magnus sitter.

-Klink klonk, sier Magnus.

De andre ler.

-Jeg blir mobba på jobben, forteller Magnus, de kaller meg Synth-Magnus. Folk tror at når vi har konsert så står vi på scenen og DJ’er en dubstep-låt. Folk generaliserer synthen. Men hvis du hører etter når du hører på Supercraft, spesielt på noen av låtene, kan du lett finne elementer fra blant annet tung, industriell metal der. Det er mye av låtmaterialet her som er tungt, selv om det er noe av det som lener seg mot lettere pop også. Jeg hører mye Korn for eksempel, i Supercrafts musikk. Bare at Supercraft har bytta ut gitaren med keyboard. Hvis du liker tung rock så kan du finne mye glede i den musikken her.

-Personlig så finner jeg kvalitet i musikk uansett om den spilles på gitar, panfløyte eller synth, sier Thomas. Så lenge det gir deg noe så spiller det ingen trille hvilken sjanger den befinner seg i! Vi hører på mye forskjellig musikk, og det påvirker musikken vi lager. Vi drar med oss elementer fra andre sjangre og blander det godt i Supercraft-gryta.

Thomas og Geir samarbeider om å lage tekst og melodi. Skal man tro gutta er innholdet smådystert.

-Tekstene våre er ganske mørke, forteller Thomas. Jeg satt og leste gjennom tekstene våre her om dagen, det er ganske så mørkt. Vi har mye moll i versene som kler det mørke innholdet, men så kommer duren i refrenget da, og løfter stemninga litt!

Kunne ha satset

Noen ganger har det slått dem. Hvis de hadde starta Supercraft mens de var i tjueåra, og ikke i tredveåra, kunne ting ha vært annerledes. I 2011 takket bandet nei til en deal med det store tyske plateselskapet Inside the Light, som ville ta managerjobben og promotere bandet, og la en fem-albums platekontrakt på bordet.

-Jeg ville ikke gitt bort hus, hjem og familie for alt i verden, forteller Thomas, men karrieremessig så hadde jo verden sett helt annerledes ut hvis man hadde starta det her prosjektet før familielivet inntraff. Jeg er Nord-Eurpas største sofagris, og trives veldig godt hjemme. Hadde vi vært på hugget, og jakta spillejobber og tatt dealen med Inside the Light så kunne Supercraft vært mye mer. Vi er absolutt ikke bitre eller misfornøyde! Men det er moro å leke med tanken på hva som hadde skjedd hvis vi hadde satsa på det her.

-Vi har sagt fra dag én at dette skal være gøy, sier Geir, og vi har holdt på den tanken.

Gammel skive, ny drakt

Siden det er jubileumskonsert for Things we do skal publikum naturligvis få høre nettopp dette albumet på konserten. Men gutta har tenkt å gjøre en vri i anledning jubileet.

-Jeg vet ikke hvem som kom på ideen først, sier Thomas men vi ble altså enige om at når vi først skulle spille Things we do live, så skulle vi gjøre låtene ti år nyere også. Det vi har gjort er at vi har sittet i hvert vårt studio og nyinnspilt og nyprodusert hver eneste låt på den plata.

For en jobb!

-Ja, det har vært en svær jobb. Men det er verdt det. Alt vi spiller på konserten fra Things we do vil være 2019-versjoner av låtene. Det låter veldig tøft.

Kommer dere til å slippe disse nye versjonene digitalt?

-Vi har ikke planlagt det per i dag, sier Geir. Så hvis du vil høre Things We Do i ny drakt, må du faktisk komme på konserten.

Har dere endra uttrykk mye siden dere starta i 2009?

-Ja, sier Geir. Vi har kanskje blitt litt mer «poppete» enn vi var da vi starta. Men først og fremst har vi blitt eldre, og tryggere på oss selv som musikere. Det hører man på musikken også.

-Det har vært en utvikling fra det første albumet til det siste, forteller Thomas. Vi har gått fra å være litt flakkende til å være mer konsise i sjangeren. Vi har ikke vært helt plassert i sjangeren før, men nå er vi det.

Supercraft har endatil mekka musikkvideoer til backdroppet i anledning konserten på Mikrobryggeriet 30. mars. Det vil være premierevisning for disse videoene på konserten.

Har dere laget musikkvideoer før?

-Vi laga en video i Remmenskauen en gang, forteller Thomas, da løp vi rundt i skogen med kamera. Vi satte fyr på en seng ute på et jorde, så kom bonden løpende. Han lurte på hva f.. vi drev med!

Synth var vanlig popmusikk

Synthen mistet sitt fotfeste i Norge da åttiårene ebbet ut.

-Det som kalles for synthmusikk i dag er jo egentlig en sjangerplassering av det som var vanlig popmusikk på åttitallet, sier Geir. Synthen har skrumpet inn til en sjanger. Elementene i synthmusikken er jo elektronisk produsert musikk. Stort sett all popmusikk i dag blir produsert på den måten. Ikke bare hos Depeche Mode, som fremdeles lager synth, men også hos Robin og Miley Cyrus for eksempel. Mange store artister bruker synthelementer til å lage popmusikk i dag. Den som ikke har hørt oss, eller vår musikk, har hørt det allikevel hvis de har hørt på radio. Allikevel er synth ansett som en veldig smal sjanger her i Norge. Men det vi egentlig gjør er jo å videreføre det som var popmusikk på åttitallet.

I Tyskland har synthen tydeligvis planta føttene godt.

-Envher tysk by med respekt for seg sjøl har et synthband, forteller Thomas, om det så er bare to hus vi kjører forbi på en sidevei så er det et synthband i et av dem.

-Alle små dorfer og platzer har et mikrobryggeri og et synthband, legger Geir til.

Siden dere har turnert så mye i Tyskland, har dere lært dere tysk nå da?

Gutta ler.

-Kim er god på tysk, sier Geir, han hadde jo tyskkurs for tyskerne på en av turneene våre.

-Det er bare å avslutte alle ord med -ung, sier Kim, og så må du legge på en -ge foran. Gespillung for eksempel, betyr jo å spille da. Geheiung er også et ord. Tyskerne er ikke helt enige i at dette her er tysk da, men det får de stå for sjøl.

Jubileum i hjembyen

Supercrafts fjerde album Select & Operate kom i fjor høst. Slippkonserten ble holdt på Mikrobryggeriet i Halden. Til tross for at det ikke ble stinn brakke heller den gangen, vil bandet gjerne feire 10-årsjubileet sitt i hjemlige Halden.

– Siden det er ti år siden første skiva syntes vi det var gøy å gjøre noe ut av det i hjembyen, sier Geir. Vi har spilt på Mikrobryggeriet flere ganger, og trives der. Vi gleder oss. Vi skal spille våre minner, og det i 2019-versjoner. Vi er selvfølgelig litt spent på hvordan fansen vil reagere på de nye versjonene.

-Vi vil anbefale alle å høre på originalskiva før man går på konserten, sier Geir, for å høre forskjellen.

Okei folkens, det er bare å finne frem Things we do det, på Spotify, og begynne å lytte. Dere har en uke på dere, for neste lørdag er det faktisk konsert.

Billetter kan dere kjøpe i døra.