Denne våren har studentene på lærerutdanninga spilt rollespill, sydd hånddukker og laget et elvedelta av pappmaché. Hvorfor? Nå skal du høre:
Hvert år siden 2015 har lærerstudentene på Remmen fått ta del i den utradisjonelle læringsmetoden Storyline. Denne våren har studentene vært beboere i et elvedelta truet av klimakrisen. Men hva i alle dager betyr det? Jeg treffer Kristine Høeg Karlsen og Hanne Eik Pilskog fra lærerutdanninga i kantina på Høgskolen, de kan fortelle mer.
-Storyline er enn tverrfaglig og utforskende undervisningsmetode, forteller Kristine, der elevene tar aktivt del i egen undervisning.
Undervisningsmetoden er sentrert rundt en fortelling som læreren har skapt – en storyline. Læreren fungerer som en slags regissør, og elevene skal selv ha roller i fortellingen som den skrider frem. Årets Storylinehistorie på Høgskolen handlet om et elvedelta i klimatrøbbel.
Kristine er førsteamanuensis i pedagogikk ved lærerutdanninga på Remmen, og brenner for studentaktive og tverrfaglige undervisningsmetoder som Storyline er et eksempel på. Det er hun som har sørget for at det årlig holdes kurs i Storyline på Høgskolen som del av programmet på grunnskolelærerutdanningene.
Dette er det femte Storylineprosjektet på Remmen. På den andre siden av bordet sitter førsteamanuensis fra naturfagsseksjonen, Hanne Eik Pilskog. Dette er Hannes første Storyline, og hun har blitt Storyline-fan i løpet av prosjektperioden.
-Det er veldig spennende å jobbe kreativt og tverrfaglig på denne måten, forteller Hanne. Det er også spennende å få jobbe med bærekraftig utvikling, som er et høyaktuelt og utrolig viktig tema. Jeg syntes Storyline hørtes spennende ut på forhånd, og det ble akkurat så bra som jeg hadde håpet på.
Hanne synes rollespillbiten av Storyline-prosjektet er veldig interessant.
-Jeg har drevet med rollespill på fritiden, forteller Hanne, og jeg har veldig tro på det å bruke rollespill i undervisning. Jeg er overbevist over at man kan lære veldig mye ved å sette seg inn i andres ståsted, verdisett og måter å tenke på gjennom rollespill. Dessuten er Storyline lekent, man lærer mye og har det gøy samtidig. Vi har fått Storyline inn i grunnskolelærerutdanninga nå, det er vi kjempefornøyde med.
Storyline begynner
Det hele starter med en fagdag. Studentene blir kalt inn til seminar, og temaet er bærekraftig utvikling med fokus på utfordringer og fremtidsperspektiver. En hel dag skal det handle om klimaendringer, plastforurensing i havet og bærekraftig matproduksjon.
Når alle studenthoder er fylt til randen med faglig påfyll om bærekraftighet er det på tide at Storyline-fortellingen startes.
Sted, tid og rom for Storylinen presenteres for studentene. De får beskjed om at de skal være beboere på et tettsted ved en elvemunning; et elvedelta. Studentene deles inn i grupper. Det første gruppene må gjøre er å lage en modell av et elvedelta i pappmaché. Hvordan tror studentene at et elvedelta ser ut? Gruppene hiver seg over lerret, pappmachébøtter og lim og kreerer en rekke elvedeltaer.
Klikk for større bilder:
Så må deltaet fylles med beboere. Hvem bor ved elvedeltaet? Og studentene må spørre seg selv, hvem skal jeg være? Er jeg mann eller kvinne, gammel eller ung? Hva slags hobbyer har jeg, hva lever jeg av, og hvor står jeg på den politiske skalaen? Studentene må lage seg en karakter, og karakteren manifesteres i en egenprodusert hånddukke!
-Vi gikk selvfølgelig for gjenbruk når vi laget hånddukkene, forteller Hanne, vi brukte gamle klær, enslige sokker og brukte plastposer til hode. Studentene skulle jo tenke bærekraftig under produksjonen av dukkene også.
Rollespill for lærerne
Nå ligger alt til rette for at historien kan begynne for alvor. Deltaene står klare, og beboerne i deltaet er ferdig laget. Nå er det på tide at lærerne hopper inn i sine roller. For lærerne har også sine roller i denne fortellingen, de skal nemlig drive fortellingen videre fremover ved å introdusere små og store hendelser og problemstillinger.
En av lærerne dukker for eksempel opp utkledd som en postmann. Postmannen bringer med seg dagens avis og en ganske heftig utfordring. I lokalavisen ved elvedeltaet er det nemlig utlyst en konkurranse med en premie på hele 10 millioner. Hvordan kan man gjøre elvedeltaet mer bærekraftig? Studentene hiver seg over oppgaven. Alle skal være i rollene de selv har skapt.
-Det er mange studenter som kvier seg for å spille en rolle, forteller Kristine, de tror at det blir kleint. Men det med rollene er utrolig viktig for å få frem kompleksiteten i teamet, for utgangspunktet for alle diskusjonene i Storyline-forløpet, er den personen som de har skapt. Er du klimarealist og stemmer FRP, er det dette perspektivet du bringer inn, og da kan det bli heftige diskusjoner når denne personen må samarbeide med den lokale lederen for Natur og Ungdom om å gjøre deltaet mer bærekraftig.
-Men mange sier til oss etterpå, legger Kristine til, at det er mye enklere for dem å gå inn i sine roller når de ser hvordan vi lærere går inn i våre roller med full overbevisning. Vi går all in alle sammen fra lærersiden.
Hendelser driver handlingen fremover
Slik skrider historien fremover, og studentene møter stadig nye utfordringer på veien. Prosjektet med å finne en bærekraftig løsning for elvedeltaet forstyrres av stadige hendelser, som tar fortellingen i nye retninger.
Det oppstår plutselig vond lukt i klasserommet, og alle må evakueres! Her har lærerne diskrét plassert bøtter med gamle reker i klasserommet for å skape vond lukt. Når studentene klager over lukta iverksettes evakuering av klasserommet. De får utdelt munnbind og hansker før de får returnere til klasserommet, og stemningen blir ganske dramatisk.
-Når studentene kom tilbake etter evakueringen var klasserommet stengt med sperrebånd, forteller Hanne. Og da oppdaget gruppene til sin skrekk at deltaene deres var forsøplet! Vi hadde plukket søppel langs veier og strender og strødd over deltaene deres. Da måtte studentene finne ut hva som hadde skjedd med deltaene deres, og hva som var mulig årsak. Det gikk veldig inn på dem, og mange ble veldig opprørte.
Ekstremvær var skurken bak forsøplingen. Det hadde regnet så mye at avløpene ikke klarte å ta unna, og kloakken gikk rett ut i elven. I tillegg hadde flommen etter ekstremregnet tatt med seg søppel fra elvebredden nedover elven, og man fikk ekstra algeoppblomstring og massiv fiskedød. Underveis i prosjektet blir studentene stilt overfor flere slike utfordringer, og hele tiden må de komme opp med løsninger som tar dem innom en rekke fag. De måtte også lage en nyhetsreportasje rettet mot barn og unge for å forklare hva som hadde hendt.
Tverrfaglighet og samhold
Gjennom elvedeltaprosjektet må studentene innom mange fag for å løse problemene de står overfor. Det tverrfaglige arbeidet er uvanlig, både på skolene rundt i Norge og på høgskolen.
-Vi har jobbet på tvers av seksjonene her på Høgskolen, forteller Kristine, seksjoner for Pedagogikk, kunst og håndverk, drama, naturfag, engelsk og samfunnsfag har alle deltatt i undervisningen. Men studentene har også brukt kompetansemål fra andre fag, for eksempel norsk, matematikk og musikk. Studentene skulle lage budsjett, her kommer matten inn. De måtte også skrive mye, og her kommer norsken inn.
Foruten Kristine og Hanne har Camilla Blikstad Halstvedt (naturfag), Gunhild Brænne Bjørnstad (drama), Solveig Toft (pedagogikk, kunst og håndverk), Gini Lockhart-Pedersen (engelsk) og Gitte Cecilie Motzfeldt (samfunnsfag) alle deltatt i Storyline-prosjektet.
Storylinen avsluttes med at det mest bærekraftige prosjektet kåres, og den gruppen som har kommet opp med den beste miljøløsningen for sitt delta vinner konkurransen.
Det å jobbe i prosjekt på denne måten skaper samhold, både blant studenter og lærere.
-Studentene ble veldig engasjerte underveis, forteller Kristine, og det blir faktisk vi lærere også. Det er fantastisk å jobbe i team på tvers av avdelingene, det blir et helt spesielt samhold når vi jobber tett på hverandre sånn som vi gjør under et Storyline-prosjekt.
Kristine og Hanne håper lærerstudentene tar med seg Storyline ut i norske skoler når de er ferdig utdannet.
Hvordan har tilbakemeldingene vært fra studentene?
-Tilbakemeldingene har vært positive, sier Kristine. Noen studenter bruker lenger tid på å komme inn i prosjektet, de er jo ikke vant til å jobbe på den måten. Noen oppdager at dette ikke er en metode for dem, men jeg tror de fleste er takknemlige for å ha vært med og blitt introdusert for en ny undervisningsmetode. Jeg har ikke hørt noen som har sagt at de synes Storyline er en dårlig metode. De fleste ble engasjerte i prosjektet, og de fleste ser verdien av det tverrfaglige.
Eksterne samarbeidspartnere
Storyline-opplegget slik det gjennomføres på Remmen i dag, hadde ikke vært mulig uten ekspertisen som Ellen Høeg, tidligere lærer (og mor til Kristine) har bidratt med siden oppstarten i 2015. Ellen har 40 års erfaring som lærer i barneskolen (1. – 7 trinn) og har siden 90-tallet arbeidet systematisk med den tverrfaglige undervisningsmetoden Storyline.
To uker høst som vår, setter Ellen av til å undervise Storyline sammen med lærerutdannerne på Remmen. Årets Storyline ble også gjennomført i samarbeid skotske Carol Omand, som er en internasjonal kapasitet på området og som har bidratt til å utvikle Storyline som metode siden 60-tallet.
Årets Storylineprosjekt var et samarbeid med Ungt Entreprenørskap.
Kommentarer