Det første som møter meg når jeg går inn døra til Galleri Rød, er energien. Stian Borgens kunst nærmest vibrerer på veggene, de fyller rommet med god og pulserende energi.
Stemningen i galleriet ellers er avdempet og lavmælt. Stian og gallerist Christine Willoch Mathisen er i ferd med å henge opp kunst på veggen før lørdagens vernissage.
– Jeg prøver å gi en slags helhet til kaoset, forteller Stian.
Alle veggene i galleriet skal fylles med Stians kunst, men foreløpig står flesteparten av bildene stablet langs vegger og stolper. Jeg ser ansikter, i heftige farger, malt med røffe penselstrøk.
– Det er en repetisjon. Og jeg jobber mye ut fra portrett. Alle bildene er en person, eller en personlighet. Eller kanskje et dyr.
Kunstnerens fargevalg og strek sender tankene til 80-tallets graffitiscene.
– Jeg er veldig inspirert av graffiti. Jeg har aldri drevet med graffiti egentlig: Jeg burde kanskje gjort det? Det er noe med den eksplosiviteten og energien i graffitien som tiltaler meg.
Stian liker at folk ser ulike ting i bildene hans. Og han liker tanken på at noen kan ha et av bildene hans på veggen hjemme i to år, og fremdeles ikke være helt ferdig med å tolke det.
– Det er veldig interessant å høre hva andre tenker. Jeg jobber jo under en prosess, med delprosesser og repetisjoner, så det kan ta lang tid før jeg selv ser dybden i det jeg har laget. Før hadde jeg ofte en klar formening om hva jeg ville fortelle med et bilde, og kunne bli litt stuck i det. Og oppgitt over at andre ikke så det samme som meg. «Ser du ikke hva det er!», liksom. Men da var også bildene gjennomarbeidet på en helt annen måte, sånn jobber jeg ikke lenger. Det er jo råskapen i et bilde som er deilig. Ikke det polerte.
Christine har noen av Stians bilder hengende i galleriet i Storgata.
– Dette er kunst som skaper debatt, forteller hun, kunder kommer inn i galleriet og ser vidt forskjellige ting. Det er utrolig gøy.
Stian bruker ofte tekst når han maler, i en slags stream of consciousness-prosess oppstår det skriftlige elementer i bildene. Noen ganger havner bokstavene opp ned, ofte ikke på rekke. Noen ganger er de flippet rundt, og blitt speilvendte.
Hva står det her?
– Det kan man jo også diskutere. Hva ser du? Jeg må ærlig innrømme at jeg må tolke selv. Men det er en mening med det, og det er en struktur til det.
Musikk står sentralt når Stian er i prosess. Han spiller alltid musikk i atelieret når han jobber. Alltid rap.
– Musikken setter meg fri, på mange måter. Når jeg lytter til musikk og tekst, og tolker og setter ting i sammenheng, da blir hodet mitt opptatt med det. Det frigjør meg. Ellers kan jeg fort bli veldig kritisk til det jeg gjør. Og da klarer jeg jo ikke å male fritt. Når jeg hører på musikken så går det på automatikk. Noen ganger må jeg sette en låt på repeat, fordi den har akkurat den riktige bassgangen til bildet jeg jobber med. Da kan jeg spille den samme sangen i to timer, ganske høyt. Det er sikkert litt plagsomt for naboene.
Den indre, kritiske røsten må helst være fraværende i første fase av skapelsesprosessen. Men når utvalget skal gjøres, da slipper Stian superkritikeren til.
– Når jeg skal velge ut bilder, og skal ferdigstille dem, da kan jeg slippe til den kritiske stemmen. Da er det ofte ikke musikk i atelieret.
Stian maler på gulvet. Alle lerretene legges utover gulvet i atelieret. Og han jobber som regel på flere bilder samtidig.
– Jeg vil ha friheten, og kunne gå fra bilde til bilde som jeg vil. Med en gang bildene henges opp på veggen, så må det liksom blir noe. Mens når de ligger på gulvet, er det litt mer uforpliktende.
Fargevalget er spennende. Intenst og levende, med mye kraft i seg.
– Jeg elsker farger, og velger ofte å bryte med det tradisjonelle. Det er spennende å få en utstilling til å funke uten å holde seg til kun én fargepalett. Man skal kunne stå i den ene enden av rommet og se over til den andre, og se at fargene snakker med hverandre. At de snakker tilbake, men ikke er det samme.
Er det noe du vil si med kunsten din?
– Nei, egentlig ikke. Det er mye jeg er opptatt av, men jeg bruker ikke nødvendigvis kunsten til å si noe om det. Jeg liker ikke å legge føringer for hva kunsten min betyr. Kunsten skal kunne stå alene, og berike deg. Jeg ønsker bare å få folk opp om morgenen jeg. Gi folk energi.
Får du energi selv, når du maler?
– Ja. Det gir masse energi.
Stian Borgens utstilling åpnes førstkommende lørdag klokken 12. Utstillingen er åpen lørdag og søndag de to kommende helgene mellom 12 og 16.
Kommentarer