Det var en regntung oktoberkveld i Halden, men inne hos Kommandanten var det sjøsprøyt og sommervind. Og god mat.
Mange har sagt det før, men jeg sier det igjen jeg: Dag Brandth og Frank Skovrand er Taube-formidlere av rang. Franks raspete, dype røst mot Dags myke guttebaryton er en formidabel sammensetning for Taubes viser. De kan dette, Dag og Frank, Taube-låtene fremstår som gamle, kjære kompiser av gutta. Og pianomann Arne Nygaard akkompagnerer kyndig og lekent, også for ham er dette kjente trakter. Passiaren mellom Dag og Frank er fornøyelig, lett ironisk vitsende og underholdende anekdotisk.
Mange forbinder Evert Taube med sommeren. Det er kanskje ikke så underlig, siden brorparten av låtene hans er satt til scener med sjøsprøyt og sommervind. Og ettersom konserten med Frank Skovrand og Dag Brandth skred frem steg også sommerlengselen i publikum. Vi glemte oktoberregnet utenfor restauranten, og ble med til de sommerlige Taube-stedene vi kjenner så godt: Vi var på Colla Bellas höjd, ble med på en vals i Sjösala, på en rotur ved Malö – og ikke minst på en helt annen type dans på Sunnanö. Vi var en tur på Koster også. For Frank er nemlig scenen for Herr Rönnerdahls frieri til lilla Eva Liljebäck i Dansen på Sunnanö gamle Kosterbaden Pensjonat på Koster.
Mer sesongaktuell var kanskje Balladen om Briggen Blue Bird av Hull, som ble fremført i fullt alvor av de to på scenen. Sangen forteller historien om et skipsforlis, der unge Karl går ned med skuta fordi han ble surret til roret i stormen – og glemt ombord da mannskapet rømte skipet. Det nitriste regnet som piska mot rutene til Kommandanten akkompagnerte fint stormen som raser i låta. Det var mange blant publikum som måtte svelge et par ganger i løpet av akkurat den fremførelsen.
Nå gikk jeg imidlertid ikke helt kronologisk til verks hva gjelder kveldens begivenheter, for før Taube-tolkerne inntok scenen fikk publikum servert en utmerket fire-retters av Kommandanten. Dette var jo en del av pakka, og pakka var Taube og mat. Det var en fryd for ganen fra første til siste rett, ære være superkokken Robert Aksmo for hans eminente sammensetning og komposisjon.
Vi håper å se Dag, Frank, Arne og Taube hos Kommandanten snart igjen.
Kommentarer