Tekst og foto: Øystein Bærkas-Buer.
Det er høst, kaldt og mørkt ute. Månen lyser blekt på himmelen og vi omringes av Halloween-produkter på alle kanter. Hva er vel bedre enn å dra på en rockekonsert om Dracula?
Personlig matet jeg litt ekstra oppunder vampyrtemaet med å se Hotel Transylvania 1 og 2 med ungene mine, så her var jeg mer enn klar. Det er et år siden Trond Holter gjestet Brygga Kultursal med sitt Dracula-show sist, hvor de fremfører albumet sluppet i 2015, fra start til slutt.
Her vil jeg gjerne rette et lite fokus på elefanten i rommet med en gang. For de av oss som først hørte Swing of Death på plate, så kjenner vi denne musikken best med Jørn Lande på vokal. Personlig vil jeg si at Lande har verdens beste sangstemme, med sin raspete, David Coverdale-aktige stemme. Man blir jo da litt skeptisk når man vet at Lande ikke er med på liveshowene. Han har blitt erstattet med Pagan’s Mind vokalist, Nils K. Rue.
Pagan’s Mind har i løpet av sine nesten 20 år i bransjen fått en stor fanskare og høstet mye respekt verden over. Rue er med andre ord ingen lettvekter han heller. Mannen har en kraftig stemme og, selv om den ikke ligner på Lande sin, så passer den godt inn i Dracula-lydbildet. Her er det med ord lov å like både mora og dattera, selv om mor og datter i dette tilfellet er to langhårete mannfolk i slutten av 40-årene.
Det var litt over 200 stk som hadde møtt opp for konsert. Scenen var stilig designet med blodrøde bannere på sidene og et lerret bak hvor vi fikk se litt filmsnutter basert på Draculas historie i tillegg til Swing of Death-backdropen. De hadde til og med fått plass til kista til vampyrgreven. Holter ankommer scenen sammen med sine lekekamerater, bassist Bernt Jansen (Wig Wam, Artch), trommeslager Per-Morten Bergseth (Baby Snakes) og keyboardist Erling Henanger (Magic Pie), og viser oss med en gang vi har i vente den neste timen; velkomponert og velspilt hardrock. Siden jeg hørte Dream Police-låta Hot Legs i 1990 har jeg vært stor fan av Holters evne til å skrive gode og catchy gitarriff.
Det virker til å være noe han aldri går tom for. Her snakker vi drivende gode riff i klasse med de store gutta som Ritchie Blackmore og Nuno Bettencourt. Holter spiller på alle styrkene sine i Swing of Death. Dette er melodisk og catchy med neoklassiske overtoner. Nils K. Rues står frem som en dyktig frontfigur på scenen og spiller godt på det teatralske. Jeg mener, mannen ser jo ut som en vampyr.
Med seg på scenen, som Draculas flamme, har han Jeanette Heidenstrøm (The Tuesday Girls). En kraftfull stemme og en flott utstråling på scenen. Som prikken over i’en har de også med seg et rockekor, som Holter for kvelden døpte «The Swingers of Death». De var med på å løfte de pompøse partiene.
Stemningen i Brygga Kultursal var litt spesiell, for selv om de holdt stilen de hadde satt for dette showet, så merket vi mer og mer tydelig at nå var Holter på hjemmebane og her koste han seg. Det ble en blanding av stilig rockeopera og intim pubkonsert og det var svært underholdende. Holter er ikke fremmed fra å vise frem sine gitarferdigheter og serverte 3 instrumentallåter. Dette kan kanskje være i overkant for noen, men jeg vil å fremdeles si at det er mye mer underholdende å høre instrumentale låter enn å måtte høre på overdreven gitaronani mens resten av bandet går av scenen for ei stripe bacon og et stykke gammalost. Han serverte oss mer av det på Tons of Rock i sommer og jeg er glad han droppet det.
Helhetsinntrykket av konserten var veldig bra, dog pausene mellom sangene dro ut litt i overkant. Brygga er ikke et vanlig rockelokale og det ble mye pinlig stillhet mellom sangene mens musikerne måtte stemme. Stemningen hos publikum var det ikke noe å utsette på. Mot slutten av konserten virket det som at veldig mange av kompisene hadde samlet seg foran Holter og virket klare til å gå på scena.
En kvinne i publikum kom til og med opp på scenen for å spørre om ei låt til. Når man bare har et album å velge låter fra, så betyr jo det at de ikke har noen ekstra på lager, så etter et kort bandmøte valgte de å spille låta «Save Me» en gang til. Ei flott låt å avslutte med, men ta gjerne Hot Legs neste gang, Trond. Du serverte oss jo 5 sekunder av den tidligere i konserten.
Kommentarer