-Dette er en vond dag

I dag markeres Verdens overdosedag over hele verden, og Møtestedet kafé stilte med både mat, musikk og apell ved Trond Henriksen. Det var sterke saker.

Kirkens Bymisjon markerer Verdens overdosedag rundt i det ganske land i dag, og Trond Henriksen har ofte latt dagen forbigå i stillhet. Det har rett og slett vært for vondt.

-Dette er en jævla vond dag, sier Trond Henriksen. Jeg føler det er flaks at jeg står her i dag, men det er like fullt en vond dag. Det bringer opp så mange minner om dem jeg har mista. Det er ikke så mange igjen av mine gamle venner.

I år hadde Trond imidlertid bestemt seg for å holde apell på Verdens Overdosedag. Han grua seg skikkelig. Men før han tok plass bak mikrofonen på trappa foran Møtestedet fikk vi servert både dikt og musikk, henholdsvis ved Glenn Golden og Iris Jusjong.

Somliga går i trasiga skor, sang Glenn Golden, passende nok. På trappa under ham sto det flere eierløse skopar med roser oppi.
Tomme sko på trappa symboliserte folka som ikke lenger er her på grunn av overdoser.
Iris Jusjong leste dikt under markeringen.

Her kan du lese hele appellen til Trond Henriksen:

Kjære venner!

31. August er Verdens overdosedag hvor vi skal minnes de døde og forebygge nye dødsfall. For meg er dette en trist dag! Først og fremst fordi jeg minnes alle mine venner som er blitt borte, fantastiske jenter og gutter som slukket livet med en overdose. Som aldri fikk muligheten til å se neste dag, fordi livet var vanskelig og dopet styrte alt. Jeg savner dere veldig på en dag som denne! Noe jeg også gjør i hverdagen, særlig når jeg ser et ansikt som ligner på ditt. Da tenker jeg; – Det kunne vært deg som gikk forbi meg, hvis bare noen hadde sett deg!

Jeg skal fortelle dere en liten historie om Per, selv om det er 30 år siden han døde, så husker jeg han så utrolig godt. Ikke fordi han var den første til å stjele en Golf GTI i gjengen vår, og en sabla god bilsjåfør før han fylte 16. Jeg husker Per fordi han var snill, omtenksom, smart og helt klart den peneste gutten i gjengen. Selv om han var mer interessert i biler enn damer, så hang de rundt han som noen klegger. Det medførte selvsagt ”bonuser” på oss andre gutta av å ha Per i gjengen.

Per kunne ha blitt mye i livet sitt, bare utseendet kunne ha gitt modelloppdrag i verdenstoppen, så vakker var denne gutten. Han hadde falt ut av skolen som mange av oss andre og fant trygghet sammen med folka på Østbanen. Ungdomstiden vår var ganske lik. Ut og inn av fengsel, ville biljakter, pengeskap og hurra meg rundt fester. Uansett galskap, så hadde vi en enighet om å holde oss unna heroin, da vi så hva det stoffet gjorde med folka. Dessverre ble det ikke slik for mange av oss, inkludert meg selv. Forskjellen er at jeg er så heldig å våkne i dag, mens Per døde av overdose heroin etter tredje forsøk. Så urettferdig kan livet være!

Dagen i dag skal også vies det forebyggende arbeidet. Vi må arbeide hardere for å få ned de store overdosetallene i verden. Visste du at det døde 72.000 mennesker av overdose i fjor, og det var bare i USA? For å sette det i et perspektiv, så er det like mange mennesker som bor i Askim, Moss og Halden til sammen. Norge er dessverre på verdenstoppen med sine overdosetall. Det dør nesten tre ganger flere av overdoser enn i trafikkulykker. Når skal vi begynne å bygge bedre ”veier” for våre rusmisbrukere…?

Dagens overdosestrategi er alt for snever. Jeg er faktisk veldig oppgitt over at fokuset på overdoser bare handler om å bli bedre på medisinske tiltak. Vi har innført overdosespray, lavterskeltilbud i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), kampanjer for å få heroinavhengige til å røyke stoffet istedenfor å sette sprøyter. Vi snakker om utdeling av heroin og avkriminalisering som viktige verktøy til å redusere overdoser. Dessverre snakker svært få om rusmisbrukernes sin hverdag, som garantert ville ha gitt bedre resultat!

Som leder for Ungdomsprosjektet til Kirkens Bymisjon i Halden, ser jeg unge mennesker som faller ut av skolen, som snubler seg gjennom hverdagen, like vakre, gode og smarte som Per. Flere svirrer rundt miljøer som fort kan sluke deres muligheter til en fremtid. Burde man ikke snakke om nettopp deres fremtid i en overdosestrategi…? At den viktigste forebygging burde være å unngå at unge mennesker rekrutteres til negative miljøer?

Når det gjelder mennesker som i dag lever i en risikosituasjon, hvor andre stoffer enn heroin for første gang har blitt den viktigste årsaken til overdoser, for mange av dem vil det ikke finnes noen motgift. Så lenge vi ikke setter rusmisbrukerens hverdag i fokus, vil vi heller ikke få bukt med overdosene. Vi må se på boligsituasjon, det økonomiske og da særlig gjeldssituasjoner som reduserer livskvaliteten til mange. Vi må skape arenaer som gir mening i hverdagen, steder hvor man kan bli møtt med respekt, få ut frustrasjon og påfyll, fortelle om drømmer og håp. Steder hvor man blir sett og lyttet til, som kan gi den enkelte en verdighet.

Jeg tror at det viktigste verktøyet vi har til å redusere overdosene, er å bygge mennesker med mennesker!

Trond Henriksen – Glad for en dag til.

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer