Coconut på Woodstockvis

Woodstockånden levde i beste velgående på Herregårdskaféens tun lørdag kveld. Endagsfestivalen Coconut på Herregårdskaféen var i år malt med Woodstockfarger fra ende til annen, og FOR noen malestrøk det ble!

Værgudene hadde bestemt seg for bøttevis med regn lørdag, som bare for å stikke et par reale kjepper i hjula for folk som prøver å lage utendørskonsert i Woodstock-ånd. Men like tidsriktig som pannebånd, tie dye-skjorter og slengbukser er også mengder med søle, om man skal gjenskape stemningen fra den legendariske festivalen for femti år siden. Det Coconutgjengen på Herregårdskaféen hadde som Woodstock-arrangørene ikke hadde er imidlertid telt. Så om vi ikke var tørrskodde var vi i hvert fall tørre fra anklene og opp.

Teltet er ikke helt fylt med folk når Maria Bakken med band entrer scenen for å begynne å varme opp publikum før The Salmon Smokers starter Woodstockfesten for alvor. Maria fremfører sine egne, vakre viser, og setter oss i stemning før Smokers inntar teltet.

Primus motor for festivalen Tom Skjeklesæther går på scena for å offisielt åpne kvelden. Han lover en flower power-drevet tidsreise tilbake til Woodstock, og sverger at gjørma er der by design. En “sample” fra Woodstock, for å sette oss i riktig stemning.

Festivalsjef Tom, tidsriktig antrukket i Grateful Dead tie dye-skjorte. Men ingen slengbukser da.

The Salmon Smokers entrer scena, og beviser en gang for alle at de er “verdens beste backingband gjennom tidene”. Smokers setter oss prompte i Woodstockstemning, og så kommer gjesteartistene som perler på en snor. Perler altså. Det er en fantastisk opplevelse. Luke Elliott, Hege Brynildsen, Monne, Dag Brandth, Truls Sæther, Anders Svendsen, Robert Moses og Anoop Chowdhury maler alle et lite strøk hver på kveldens svære Woodstock-bilde. Og teltet fylles med folk.

Monne synger Jefferson Airplane. Helt fantastisk.
Hege Brynhildsen. Stemmen som kan smelte smør.
Anders Svendsen og Smokers sammen er hånda i hansken. Det er ganske enkelt utrolig bra.

Det vanker Jefferson Airplane, det vanker Creedence, det vanker Tom Paxton og det vanker selvfølgelig Jimi Hendrix. Det blir Beatles også, riktignok i Joe Cocker-drakt. Cocker fremførte nemlig Beatles’ With a Little help from my Friends på Woodstock i -69. Det er Dag Brandth som leverer en særdeles energifylt versjon av Cockers tolkning av låta med The Smokers i ryggen lørdag kveld.

Dag Brandth briljerer på scenen med Smokers i ryggen.

Stemninga i teltet på tunet stiger for hver gjesteartist, og festivalkulturen er upåklagelig. Folk er på festival for å høre på musikk, ikke for å skravle med sidemannen. For hvem har tid til å skravle med sidemannen når Smokers med gjester står på scenen?

Man må ganske enkelt bare lytte når denne mannen står på scenen med sine mange instrumenter.

Vips så er klokka slutt. Det er ikke til å tro. Har det virkelig gått fem timer? The Salmon Smokers annonserer siste låt, spiller seg gjennom og går av scenen. Folk reiser seg for å klappe dem tilbake. Og tilbake kommer de, med alle gjesteartistene på slep. Det hele avsluttes med en trampeklappfremkallende fellesversjon av The Weight (The Band):

Gratulerer med femtiårsdagen Woodstock. Og gratulerer Coconut, med en standsmessig feiring av jubilanten!

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer