Stoler fyller seg opp mens kjente og kjære Motown-hits spilles over høyttaleranlegget som er rigget til på Halden torg. Det er her Det Norske Blåseensemble har sin gratiskonsert, og Haldens befolkning stimler til for å sikre seg sitteplasser foran scenen.
Årets konsert er en hyllest til 6oårs-jubilanten Motown og den udødelige musikken som vi alle, på en eller annen måte, har et forhold til. Dette er musikk «alle» har hørt, kan tekstene til, har dansa til og muligens klina til. Klassikerne som gjennom oppveksten har lagt igjen et musikalsk merke på livslinjen.
Motown var i utgangspunktet et plateselskap for svarte låtskrivere, produsenter og artister, men blir i dag regnet som et eget sound knyttet opp mot soul og funky rytmer som får det til å rykke i selv den hviteste norske dansefot. Og dansefoten skal få jobbe i kveld! Det Norske Blåseensemble, med dirigent Jens Wendelboe, drar i gang kvelden med en medley som hiver oss inn i Motowns rytmer og varme. Vi introduseres for kveldens mange solister som en etter en fremfører hiter som «Signed, sealed, delivered», «Heard it throug the grapevine» og «Endless love», hver og en på sin særegen måter.
Håvard Gryting, Odd René Andersen, Julie Dahle Aagård, Frode Vassel, Stephanie Harrison og ikke minst storsjarmøren, og kvelden desidert yngste solist, Adam Gryting serverer høydepunkter fra Motown med innlevelse og intensitet. Innslagene krydres med solistinnslag fra Blåseensemblets egne rekker og tidvis også fra Jens Wendleboe. «Isn’t she lovely» er et eksempel på hvor samspillet mellom orkester, trombonesolister og solist Odd René Andersen løfter låta opp og fram.
Adam Gryting imponerer:
Det er variasjonen i solister, de forskjellige utrykkene de bringer inn i musikken med sine personlige tolkninger, som gjør mye av første avdeling. Men hadde det ikke vært for de drivende, fantastisk funky rytmene som trylles fram fra Blåseensemblets slagverk-og bassrekker, hadde det ikke hjulpet om solistene var aldri så flinke. Makan til driv skal du lete lenge etter.
Stephanie og Blåseensemble gir jernet før pause med Aretha Franklins «Respect» og gir publikum er forsmak på hvordan andre avdeling kommer til å utarte seg. Det er tydelig at dette arrangementet blir satt pris på. Mellom salgsboder og spisesteder summer fornøyde stemmer. Torget har blitt en stor møteplass hvor gamle og nye kjente møtes over en hyggelig matbit, god drikke og musikk. Etter pausen bare dobler orkester og solister intensitet. Det er nå det virkelig begynner å bli gøy og det er nå danseløvene bland publikum for alvor får testet torget som dansegulv.
«E dokk klar!!»
Julie Dahle Aagård får oss til å gjøre både shake, twist og mashed potatos i sin framføring av «Do you love me», Adam Gryting høster velfortjent jubel etter «I want you back», men det er når Stephanie Harrison drar i gang med «Think» det tar helt fyr. «Vi kan jo ikke sitte stille nå!!!» Herremannen i nabosetet hopper opp og danser seg vei mot en annen gjeng som har samlet seg rundt statuen midt på torget. De som sitter mer innklemt klapper og digger med fra sitteplassen. Jeg vet ikke hvor mye dans disse stolene holder, men mulig stol-budsjettet må økes om Blåseensemble fortsetter med like treffende konserter.
Det serveres hit etter hit, publikum blir mer og mer engasjerte etter hvert som mørket senker seg over torget og rytmen fra scenen trenger seg inn i hjertet og ned i dansefoten. «Nå kommer det snart» sier Jens Wendelboe lurt etter applausen for solistenes «Ain’t no mountain high enough» har stilnet.
Jeg er ikke alene om å sitte med et stort glis når nattehimmelen lyser opp bak scenen og Blåseensemble kjører wow-faktor med synkronisert musikk og storslått fyrverkeri. Før konsertstart, bland informasjon om støttespillere og bidragsytere til gratiskonserten, ble det nevnt planene for bruksområder av Halden torg. «Dette er vår søknad» lød det fra scenen. Etter kveldens fyrverkerikonsert skal man lete lenge etter en sterkere søknad.
Alle bilder: Hanne Bærkas-Buer.
Kommentarer