Caleb Caudle til Siste Reis

Søndag 31. mars kommer Caleb Caudle til Siste Reis for å spille country/americana for haldenserne.

I skyggen av tekno-musikken (hvorfor ikke bare kalle den det?) lever menneske-spilt musikk egentlig bedre enn noen sinne. Kanskje den bare har godt av å slippe og konkurrere om det store publikummet? Det handler tross alt om musikk som gjør seg aller best fra lave scener, i tett dialog med publikum. Musikk som garantert vil miste sin egenart og selvaktelse om den skulle bli offer for U2-gigantomani.

Caleb Caudle har laget den nye plata sammen med produsenten Jon Ashley (Hiss Golden Messenger, War on Drugs), som i tillegg spiller smakfulle trommer. Vi merker oss også felespillet til Joshua Henley (Hold øye med hans kommende plate på Jack Whites Third Man Records) og pedal steel-gitaren til Brett Resnick. Dessuten harmonisanger Erin Rae, som selv slipper plate i sommer.

Hør Lost Without you fra Calebs siste skive Crushed Coin her:

Caleb Caudle har rukket å gifte seg siden vi hørte fra ham sist, han har visstnok besøkt en rekke amerikanske naturparker på sin bryllupsreise, og han sier at han lyttet mye til Miles Davis In a silent way. Uten at Crushed Coins av den grunn fører til at han har Molde Jazz på tråden.

Men for den ultimate festivalen for den uslåelige kombinasjonen gode sanger/ distinkt & behagelig stemme/ nydelige arrangementer er det all grunn til å rangere Caleb Caudle høyt på plakaten.

På tross av at den rundt trettiår gamle North Carolina-sangeren altså har funnet kvinnen i sitt liv, avstår han ikke fra å la melankoli prege tekstene og melodiene. Tittelkuttet, ekstra lavmælt, synger «There´s no laughter in this house/ Only sadness dripping from the spout..». Stemmemessig er det ekko av 70-tallssangere som James Taylor, Jesse Colin Young og Jonathan Edwards. Musikk som aldri har mistet sin glød og som nå påvirker ytterligere en generasjon.

Sjekk ut sanger som «NYC in the Rain», «Headlights», «Love´s that wild» og «Stack of Tomorrows» på albumet Crushed Coin.

Aller tristet og finest på «Six feet from the flowers»: «Well I should have known/ That the days would get this long/ Well you’re six feet from the flowers/ I’m driving home alone». Musikk som kan kaste et nydelig softlys på selv de mest velkomponerte spillelistene.

Les Musikkbloggens anmeldelse av Calebs siste album Crushed Coins her. 

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer