Det fantes masse pinnsvin da jeg var ung. Hvert sted og hver tid har sin Arthur, for det er det et voksent hann-pinnsvin heter til allminnelighet.
Denne Arthur, som min lille story skal handle om, han levde på tidlig ´50-tall. Han hadde hele Knardal å boltre seg på.
En dag utfordret Arthur gårdens elghund, Pan. Det skulle han ikke gjort, selvom han la i vei over gårdsplassen det beste han kunne, som det heter i eventyrene.
Vel halvveis ute på plassen, nådde Pan ham igjen.
Pan hadde fått noe som lignet sterkt på et raserianfall – og var absolutt ustyrlig. Enda han sto i sin lenke og ikke kunne komme lenger enn den radius han var tiltenkt.
Bikkja ville angripe Arthur undenifra, men da krøllet Arthur seg bare sammen. Den som skulle velte ham, den skulle få kjeften full av pigger!
Og det var akkurat det som skjedde.
Med uforrettet sak sto bikkja der med snute og kjeft full av pigger. Arthur hadde tatt hevn.
Da gikk jeg inn på arenaen og fant ut at nok var nok. Ikke mer slåssing.
Ved hjelp av en spade fikk jeg rullet Arthur nedover skråningen, slik at han var utenfor bikkjas rekkevidde.
Arthur skalv lenge over bikkjas ustyrlighet. Han prústet og peste. Arthur låt som en kjele som koker over. Så gikk det nå vel med Arthur, da. Og Pan hadde fått seg en lærepenge.
Kommentarer