Aps mangel på økonomiforståelse

Etter på 1. mai å ha lagt ned blomster ved Monolittmonumentet på Hov, for å hedre de som startet «det hele» i Halden, nemlig stenhoggerne, dro jeg for å høre på talene i Busterudparken.

Og det var ikke lite jeg fikk høre.

Etter at vi nå har bygd Norges flotteste demenshjem til 360 mill kroner, bygd nytt rus- og psykiatrisenter på St Josef, nytt Familiens hus i Os Alle og hevet minstesatsen for sosialhjelp til de som behøver den mest to ganger siden vi overtok makten, skulle Halden, iflg. Aps ordførerkandidat Linn Laupsa, nå «gjenreises som velferdsby». Vel, det er på sin plass å nevne at vi har jobbet i 8 år nå med å forsøke å i det hele tatt gjenreise Halden som en by som kan stå på egne ben.

Hun var også bekymret over økningen i Haldens gjeld.

Et forhold her er at vi er pålagt av Staten å bytte ut vann og kloakkrør i hele sentrum, et program til over 500 millioner.

Et helt annet forhold er at alle store investeringer som er gjort, og som vi mener er nødvendige for å fornye Halden slik at nye skattebetalere vil flytte hit, som nye Kongeveien skole, som Bergheim Bo- og aktivitetssenter, som renseanlegget på Refne og områdeløft nord, ja, det er investeringer som Ap har stemt for.

Og det er noe som heter at «vil du være med på leken så må du tåle steken».

Det blir derfor noe spesielt av et parti å stemme for nye investeringer og etterpå beklage seg over at gjelda øker.

Men det som virkelig fikk meg til å forstå at Aps økonomiforståelse ikke har bedret seg noe siden partiet førte Halden ut i det største kaoset noen norsk kommune har opplevd, var da ordførerkandidaten påsto at vi i som styrer nå lot vedlikeholdsetterslepet i byen vokse fordi vi heller ville ha «penger på bok».

For er det noe vi ikke har så er det det. Ja, vi mangler faktisk 100 millioner på å ha det, og Halden trenger minst to år til med vår styring for overhodet å få oppleve nettopp det noen gang.

Jeg skal derfor avslutte dette innlegget med å forklare Ap, og andre, forskjellen på overskudd og «penger på bok»

Hvis man har vært avhengig av å belaste kredittkortet med kr 10000,- fordi kontoen er tom, og man så får kr. 7.000,- igjen på skatten, ja, har man da fått penger til å redusere kredittkortgjelden med, eller har man fått «penger på bok» ?

En kommuneøkonomi er ikke anderledes. Det er bare større tall.

For i det verste kaoset i oppryddingen etter Ap, måtte vi faktisk få Statens tillatelse til å øke vår kassakreditt, eller kredittkortgrense, til  hele 400 millioner, for i det hele tatt å være i stand til å kunne betale lønn til de ansatte.

Når vi de siste 5 årene har gått med overskudd, så er det penger som har gått med til å redusere bruken av kassakreditt, og er ikke penger vi har «på bok».

Faktum er at vi i år, etter å ha nedbetalt hele 286 millioner av kassakreditten de siste 5 år, på det meste har behov for å belaste den med 100 millioner. Selv om bruken av kassakreditt er kraftig redusert mangler vi altså 100 millioner før vi er i nærheten av å ha «penger på bok».

De avsetninger til fond som er gjort, er regnskapstekniske og ikke fysiske penger på en bankkonto, som noen altså tror.

Med alt Ap iflg. 1.maitalen vil gjøre, og med den styringsformen som vi forlot, men som de vil tilbake til, vil det ikke være mulig for de noengang å få «penger på bok».

For det at vi mot alle odds klarte å rette opp Halden på under 8 år, ble gjort til tross for Ap, og ikke pga Ap.

Det skal bli spennende til høsten å se om haldenserne vil at vår styringsform, med de beviselige resultater den har gitt, skal få fortsette eller om de vil tilbake til  både den styringsformen og den økonomiforståelsen som gjorde oss til en Terra-kommune uten noengang å ha vært med i Terra-skandalen.

Thor Edquist

Ordfører og ordførerkandidat

Kommentarer

kommentarer