I den grad det går an å være forelska i et band, så er jeg det nå. Hodestups. Jeg hadde skummelt høye forventninger til Kassi Valazza i forkant av lørdagens amercanafestival på Aladdin. Det opparbeides jo en ganske drøy fallhøyde av sånne forventninger, og det kan gjøre vondt å dette langt. Heldigvis slapp jeg å dette. Kassi & Co innfridde til gangs.
Kassis stemme er gylden, gull som strømmer ut i scenerommet og inn i øregangene, flytende fløyel. Den usedvanlig vakre stemmen, kobla med de melankolske og gripende melodiene, kler de småmørke tekstene til Kassi sjukt godt.
Hun er forresten dritkul. Cool og distansert, tørrvittig, og samtidig fullstendig til stede på scenen. For en type. Og for et band hun har tromma sammen! Dærsken, for noen musikere. Og hvor fant hun disse karakterene? Tangentmann Tobias Berblinger og bassist Lewi Longmire ser ut som de har spasert rett fra Woodstock og inn på Aladdin, det er rett og slett et fantastisk skue. Og når jeg først nevner Aladdin; takk for lyden.
Kassi toppa kvelden i går, og sørga for at jeg gikk ut av Aladdin med et enormt glis, men hun var jo ikke den eneste som spilte på lørdagens festivalkveld. Vi fikk servert det ene strøkne innslaget etter det andre både ute og inne i løpet av kvelden, som for eksempel gullstrupe Hege Brynildsen og Omar Østli, som varma opp tidligkommerne på Sven Elvestads plass allerede klokka fire.
Vanvittig moro var de også å se det nyklekka haldenbandet Norma på scenen, utrolig kult at det er tilsig på gode, lokale band i denne sjangeren! Med Jørgen Nilsen og Thor Andreas Murtnes i front serverte Norma nydelig og svingende låter, og laga oppesen festivalstemning på plassen. Mer Norma takk!
For anledningen hadde Jørgen og Thor Andreas med seg Oscar og Levi på henholdsvis trommer og bass, men til daglig er altså Norma en duo.
To singersongwriter-talenter med kassegitar fikk vi også høre og se på utescenen lørdag kveld. Theo Lawrence synger fin, lavmælt country som gjør seg en sommerkveld på festival. Theo ble tett fulgt av Katie Pruitt, som er hakket mer konfronterende og edgy enn sin fransk-kanadiske forgjenger.
Katie leverte et nydelig sett, spekka med fengslende melodier og følelsesladde tekster. Til min store glede avslutta hun med den vakre låta Loving her; gjennombruddslåta hennes, og den første låta hun våget å synge åpent om sin kvinnelige kjæreste i. En aldri så liten dørstokkmil for en som har vokst opp i den katolske kirkens klamme grep i de amerikanske sørstater. Et av flere gåsehudøyeblikk på Sven Elvestads plass lørdag kveld.
Flere lokale innslag var det jo også på americanafestivalen lørdag kveld. Salmon Smokers innfrir som alltid, men det var ikke langt unna at festivalen ble aldeles Smokers-løs på lørdag. Freddy Holm trosset heldigvis både podagra og andre fysiske plager, og lakserøykerne leverte et fett sett som rykka folk ut av skravleboblene og inn i lyttemodus på festivalplassen.
Det går alt for lenge mellom hver gang jeg hører Salmon Smokers live naturligvis, man kan bare håpe at de blir å se på en scene i nærheten før neste års festival. For denne festivalen blir en tradisjon, eller hva?
Inne på Aladdin scene laga nok en nykomling på haldenscenen hurrastemning hos festivalgjengerne. Coverbandet Lucky Arms sørga for suveren underholdning og rockefotrykkende stemning som slo an i salen. Utrolig kult tilskudd til Haldens bandkatalog, dette vil jeg se mer av!
Vil du lese om festivalens første dag? Det kan du gjøre her:
Kommentarer