Fredag var det kick off for Haldens nye americanafestival på Aladdin. Kort oppsummert: sjuk lineup og heftig stemning.
Sven Elvestads plass ligger bada i sol når Eilen Jewell og hennes musikere tar plass foran instrumenter og mikrofoner, og dermed åpner americanafestivalen utenfor Aladdin fredag ettermiddag.
Folk har begynt å innta benkene foran scenen, og stadig kommer flere publikummere ruslende inn på festivalområdet. Jewell spiller sin fine, melodiøse folkrock, og publikum begynner å gynge lett til musikken. En perfekt start på en kveld som skal bli alt den har lovet, og mere til.
Neste artist ut tar tempoet ned adskillige hakk, Kayla Ray kommer alene ut på scenen med kassegitaren på magen. Men Kayla har ikke tenkt til å stå der og pusle med kassegitaren sin, hun har planer om å blåse oss bakover på benkene med sin vanvittig nydelige countryvokal og fine gitarspill. Og det gjør hun.
Kaylas vokal besitter både klang, fylde og karakter, og dessuten en knee jerking countryknekk som hun tar frem i ny og ne. Hun er lavmælt og vittig, og humoren i tekstene er deilig svart. Kayla synger om pillepopping som om hun snakka om knekkebrød og solsikker. På scenen er hun suveren. Hun har en tilstedeværelse jeg føler jeg nesten kan ta på. Dette er noe av det kuleste jeg har sett og hørt av nyere country på lenge. For meg er dette høydepunktet ute på Elvestads plass denne kvelden.
Selv om Kayla Ray kanskje sto seg som favoritt ute på plassen, er resten av lineupen på ingen som helst måte tråkig. Langt, langt derifra. The Ballroom Thieves entrer scenen med vokalist og bassist Callie Peters i front, og etter litt lydjustering kjører de i gang poprock med nydelige harmonier.
Ballroom Thieves starter settet fint og poppete, men plutselig blir det tyngre, seigere heftigere. Det er like før jeg begynner å headbange, men så snur det hele igjen, plutselig covrer bandet one-hit wonder Donna Lewis’ I love you always forever, og har rusla tilbake til det streiteste poplandskap. Stor underholdningsverdi, snasne vokalprestasjoner!
Siste artist på utescenen fredag er Bonnie Bishop med band. Dette er skikkelig digg og melodiøs countrypop/rock. Det hele starter mykt og countrysvingete, Bishop er en vokalist av rang og har med seg tre særs dyktige musikere.
Mot slutten av settet får Bishops myke countrystemme raggete og bluesrockete kanter, og pianisten på flanken våkner og trakterer pianoet så det nærmest hopper på scenen. Musikerne bytter forresten til stadighet plasser på scenen, plutselig er det Bishop som spiller piano, og pianist Matt Hubbard har tatt trombonen fatt.
Kveldsroen skal senke seg over Kulturkvartalet, og vi må trekke inn. Inne på Aladdin er The Roseline Duo godt i gang med mjukrocken sin: Luftig og deilig rock med myke countrykanter og utrolig flotte melodier, med Colin Halliburtons fyldige og følelsesfulle vokal i sentrum.
Jeg synker ned i de gode setene i den gamle kinosalen og lar meg bergta, blikket fester seg på den langstrakte highwayen på backdropen, den som aldri slutter, med høy himmelen over fjella i bakgrunnen. Roseline Duo, som forøvrig er en trio, leverer nydelige, melankolske låter.
Tekstene er underfundige, med små lyriske fraser som fester seg i minnet, stilsikkert fremført av han derre selvutnevnte mjukisen i front. Vokalisten kunne nemlig fortelle at han opplevde Fredriksten festning som noe dømmende i sin fremtoning, denne store stenkoloss på Haldens tak fikk ham til å føle at han ikke innfridde på hardhet. Han er tross alt en «bearded guy with an acoustic guitar», og mangler dermed elementene som utgjør en rocker – ja, etter festningens smak altså.
Så: rosinen i pølsa, midten av kaka, den aller siste godbiten på en kveld med kun godbiter: Jesper Lindell.
Jesper Lindell spilte på samme scene på Fjordingfestivalen i april, men det fikk jeg til min store sorg ikke med meg. Jeg hadde rimelig høye forventninger til Lindell med band, og man kan vel trygt si at det var helt på sin plass å forvente ting her. For disse gutta innfrir noe så inne i helsike. For et band! Rotrock, musikk laga over gammal lest, med et trøkk ut av en annen verden. Nimannsbandet (!) formelig gnistrer på scenen, og blåserekka pumper ut prikken over i-en på Jespers rootsrockete komposisjoner. Dette er rett og slett verdensklasse.
Lørdag braker det løs på Sven Elvestads plass igjen, klokka fire går første band på scenen, og det er ingen ringere enn Hege Brynildsen og Omar Østli som åpner dagens festivalprogram! Her kan du se lineupen for hele helga :
Her kan du kjøpe dagspass for lørdag!
Kommentarer