Under sommeren har Petra utviklet nye måter å kose på. Før var det mest den fundamentale morgenkosen fra hennes opphøyde pidestall som var den viktigste. Nå benytter hun enhver anledning til berøring med denne enkle storys forteller. Og det holder ikke med det heller. Min seng har et gjerde og to pynteknotter. De knottene er jo herlige å kose med, må vite. Men det visste ikke jeg, altså.
Sommeren har vært het og svært fuktig. Både for dyr og mennesker. Petra og vovsen Tora, de har sovet mye.
Jeg har nok sovet endel selv. Hviling skal visstnok være sundt for både et ene og det andre, heter det seg! Har jeg først fått ryggstykkene nedpå, så hører jeg en en intens forespørsel: Mjau, pappa, mjau, pappa! Så da så!
Kosestunder med Petra er ikke noe man uten videre kan lyve seg unna.
Brått sitter hun på brystet mitt. Hun ser intenst på meg: Har du ikke tenkt å være med på leken?
Og leken er at jeg tar hennes forlabb, en om gangen, åpner den og gnir poten inni, mens hun forsiktig krummer klørne. Dette er så godt, sier Petra – og venter på at det er pote nummer tos tur.
Så legger hun seg på brystet mitt – og tover i øvre maveregioner. Men ikke lenger ned, altså!
Så plutselig hører hun en lyd – eller det rett og slett er så at Tora viser seg. Det er slik hverdagens oppmerksomheter forflytter seg.
Petras sommer har utvilsomt vært god.
Kommentarer