Hoho! Katter er fantastiske. Jeg har aldri lurt. Siden jeg var ganske så lille. En gang i verden var det en aktiv traverstall på Knardal gård, signert den klassiske mester Ivar Larsen. Nå er det ikke Spenter og Bestmin disse rader skal handle om, men stallkatten Nusse. Nusse var svart med hvitt i pannen.
Som alle Ivars dyr var Nusse dressert. Hvordan dressere en katt? Først og fremst gjennom å være tålmodig og ved å spille på kattenes strenger. Høres lettvint ut???
Denne Nusse, han var en hannkatt. Plutselig var han borte. Det var jo så mange hunnkatter i nabolaget. Det fikk Ivar til å si: – Fru Johnsen skylder meg 3 kroner.
Hvordan det? Jo, jeg tar 30 øre «spranget» for Nusse. Medregnet rabatt!
Sånn utpå høsten lærte Ivar Nusse til å hente små poteter, som han trillet bortover gulvet. Nusse løp etter – og kom tilbake til Ivar med en potet i munnen.
Når det så led mot kveldsforing, var Nusse lært opp til å sitte slik at han kunne gre panneluggen til Bestmin. Katter er rare! Og vennen Ivar også
Hvor Nusse kom fra? Jo, fra Aasmund Bækkevolds gård, Lilja i Tistedal. Ivar stoppet ofte der når han trente sine gamper. En dag så vi en stor og bred grå katt. Aasmund kalte henne flyvekatt, fordi hun skiftet pels og ble som et fly å se på.
Og akkurat denne helt usedvanlige kattemora fra Tistedal, hun ble mor til Nusse på Knardal.
Og den tredje av kveldens puser? Jo, naturligvis Petra på Os. Jeg kan vanskelig beskrive vesener fra katteriket – uten å ta henne med. Idag har hun absolutt hatt sovetid. Hun gjemmer seg bort. Noen dager er hun under trekket på min dyne – andre ganger erobrer hun en stol på vaskerommet. Der er det ingen hunder som snøfter i hennes pels. Helt til tørsten vekker henne, kan hun ligge slik og nyte livet. Hun er usedvanlig bortskjemt, men absolutt ikke utakknemmelig. Hun er mild som en vårbris. Morsom som en Kari Diesen. Skravlete som ti bergensere. Jo, Petra – hun er godjenta til alle.
Kommentarer