10 svar fra Kommunalsjefen

Vi utfordret Kommunalsjef for Undervisning, Oppvekst og Kultur, Else-Grethe Mathisen, til å svare på de ti spørsmålene som Fridthjof Dahlen (SV) har stilt til kommunestyret, men som ikke har blitt behandlet enda.

Vi gjengir svaret i sin helhet her:

Innledningsvis ønsker jeg å uttrykke at Haldenskolen er skodd med svært dyktige rektorer, og jeg tror på at de gjennom sin lokalkunnskap om egen skole, er de beste til både å vurdere og innføre tiltak som har varig effekt. Så er det også viktig for meg å si at kutt ikke nødvendigvis fører til en dårligere tjeneste. Et hyggelig eksempel på det er resultatene på lesing og regning på 5. trinn samt regning på 8. trinn er bedret.

Samtidig innrømmer jeg gjerne at den økonomiske situasjonen er krevende, og at det vil være behov for å gjøre langsiktige grep og bli bedre på innovasjon i undervisningen for å bedre situasjonen og øke kompetansen til våre barn og unge.

 

  1. Hvor mange klasser ved de enkelte skolene skal slås sammen for å spare penger?
    Klassestørrelse vil avhenge av lokale prioriteringer på den enkelte skole innenfor den budsjettrammen de har. Skolene har blant annet ulike fysiske rammebetingelser som er med på å regulere dette. Tidligere var det slik at en klasse på ungdomsskolen maksimalt kunne være inntil 30 elever i en klasse på ungdomstrinnet, og inntil 28 elever på barneskolen med unntak av deling for førstetrinn fra og med elev 19. Disse normene er i dag ikke bindende. Normen ble opphevet for å kunne styrke det lokale handlingsrommet for å kunne drifte faglig forsvarlig. Blant annet har rektor ved Hjortsberg skole formidlet til HA at alle elevene, bortsett fra 1. klasse, slås sammen i noe større klasser to timer hver ukemed en faglærer og en miljøarbeider i klassen. Dette fører til at mer enn 25 timer frigjøres hver uke til delingstimer og timer til tidlig innsats, istedenfor 13 timer som var opprinnelig.

Med utgangspunkt i min innledning er det derfor ikke gitt føringer fra administrativ eller politisk skoleledelse/skoleeier om at klasser skal slås sammen.

  1. Skal det alltid settes inn vikarer ved sykdom?
    Vikarbruk vurderes lokalt på skolene i henhold til helhetlig ramme. Rektor kan velge full sysselsetting innenfor ramma eller redusert grunnbemanning for så å sette av midler til korttidsfravær. Rektor har til enhver tid ansvaret for det faglige arbeidet som utføres på skolen og som kommunalsjef har jeg full tillitt til at de faglige vurderinger som gjøres til enhver tid har fokus på elevenes læringsmiljø.
  2. Skal lærere pålegges å ha undervisning med doble klasser?
    Det er ikke gitt noen generelle pålegg om å ta doble klasser. Jeg er ikke kjent med at det foreligger pålegg fra rektor om at en lærer skal ha permanent undervisning i doble klasser. Derimot er jeg kjent med at det har foregått ulike drøftelser på den enkelte skole om hvilke tiltak som best kan iverksettes uten at dette fører til reduksjon i faste årsverk.
  3. Innføres det full innkjøpsstopp av nytt læremateriale fra høsten 2016?
    Skolene har fått økonomiske rammer som skal overholdes. Innkjøp gjøres etter lokal vurdering på den enkelte skole innenfor nettopp denne økonomiske rammen. Det er avsatt driftsmidler på den enkeltes budsjett for innkjøp av lærebøker. I tillegg arbeides det med å få en god oversikt over digitale læremidler som er innkjøpt  eller som bør prioriteres innkjøpt fremover.
  4. Pålegges lærerne kopieringsrestriksjoner for å spare penger?
    Dette er ukjent for meg, men igjen, eventuelle restriksjoner i kopiering er noe som håndteres lokalt. Det kan være av hensyn til flere årsaker. Det vil i regelen være brudd på opphavsrett å kopiere hele bøker, og det vil samtidig ikke være god økonomi, da det vil både være riktigere og rimeligere å kjøpe lærebøker. Samtidig vil det på skolene pågå en dreining fra papir til digitale læremidler. Alle elever i Haldenskolen har i dag tilgang til Office 365, og vi ønsker å se på muligheter for å ta dette i bruk.
  5. Vil det fra høsten 2016 være slutt på delte klasser i fag som mat & helse og kunst & håndverk?
    I mat og helse og kunst og håndverk vil det ofte være halve klasser når det arbeides på kjøkken og på rom som eksempelvis sløyd, dette er ofte fysisk betingetSamtidig vil det i slike fag være rom for rene teoritimer i fulle klasser. . Rødsberg har f.eks ikke delte klasser i mat og helse idet lokalitetene rommer hele klassen.
  6. Vil det fra høsten 2016 sjelden være mer enn en voksen i et klasserom, uansett antall elever?
    Fag- og timefordeling foretas lokalt på skolene av skolens ledelse i dialog med ansatte gjennom innhenting av ønsker og medbestemmelse med tillitsvalgt. Rektor vurderer og tar beslutning om dette og ser dette i sammenheng med elevenes behov.
  7. Vil elever som har vedtak om spesialundervisning bli organisert i store grupper på tvers av klasser og trinn?
    Elever som er tildelt spesial undervisning enten individuelt eller i grupper blir fulgt opp i tråd med vedtaket. Forskning underbygger et veivalg om å dreie spesialundervisning bort fra enetimer og små grupper til at dette i større grad integreres i klasserommet. Det er også kjent at elevers læring av elever har vært undervurdert, og at både høyt og lavt presterende elever har hatt gevinst ved å kunne jobbe sammen. Denne dreiningen vil fortsette i dialog mellom PPT, skole og elev/foresatte.
  8. Vil assistenter gjøres tilgjengelig på trinnet, og ikke i den enkelte klasse der eleven med vedtak går?
    Elever med enkeltvedtak får i all hovedsak ikke en øremerket ressurs i form av lærer eller assistent som er personlige. Arbeidet som gjøres er helhetlig der de ulike voksne som jobber rundt elever på et trinn jobber sammen som et team.
  9. Vil det bli enda færre timer til tidlig innsats på småskoletrinnet?
    Halden kommune mottar statlige midler til tidlig innsats for 1-4 klasse. Midlene er tildelt skolene etter en fordelingsnøkkel i forhold til antall elever/klassestørrelse, skolene har valgt ulike strategier for å løse dette. Blant annet har Tistedal skole avsatt ett årsverk til tidlig innsats. For å sikre lik praksis for Haldenskolen relatert til tidlig innsats vil det utredes om de statlige midlene skal benyttes samlet. Jeg viser også til mitt svar under spørsmål 1, hvor eksempelet fra Hjortsberg viser en styrking av tidlig innsats ved å gjøre lokale grep.

 

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer